Lakselus | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Lepeophtheirus salmonis Krøyer, 1837 | |||
Populærnavn | |||
lakselus | |||
Hører til | |||
Lepeophtheirus, hoppekreps, krepsdyr | |||
Økologi | |||
Habitat: | parasittisk på laks | ||
Utbredelse: | nordlige halvkule |
Lakselus er en art i gruppen hoppekreps. Lakselus finnes naturlig i alle havområder på den nordlige halvkule, og er den vanligste parasitten på laksefisk. Lakselusen lever som marin parasitt på laksefisk, og spiser slimet, huden og blodet til fisken.[1] Lus påfører fisken sår som kan gi infeksjoner og problemer med saltbalansen.[2]
Hodebryststykket til lakselusen er bredt og skjoldformet, og brukes som sugekopp. Bakkroppen er smalere, og hos hunnen er den fylt med egg. Hunnens bakkropp har også to lange eggsekker. Lakselusa bruker føttene til å flytte seg rundt på verten eller til å svømme mellom verter.[3]
Livssyklusen til lakselusen består av åtte stadier, med skallskifte mellom stadiene. I det frittsvømmende nauplius-stadiet har lusen en lengde på 0,54 til 0,85 mm.[4] I copepodit-stadiet er den ca. 0,7 mm lang og angriper fisken. I chalimus-stadiet er lusen 1,2 til 2,8 mm lang.[5] Før trodde marinbiologer at lakselusa hadde ni larvestadier, men det har vist seg å være syv.[6]
Lakselusen vokser til rundt 5 mm lengde for hannene og 10 mm for hunnene. Hver generasjon tar ca. 6 uker ved en temperatur på 10–12 °C
Det har blitt forsket på arten i forbindelse med problemene den skaper i akvakulturen, men man vet lite om dens liv i naturen. Det har blitt vist at lakselus-infeksjoner i oppdrettsanlegg ikke utløser epizootier hos ville fisk. Lakselus liker ikke ferskvann og holder seg under ferskvannslaget som vårflommen skaper i fjordene. Laksesmolt som svømmer i dette laget, er derfor beskyttet mot lus[7].
Preventiv medisinering har blitt brukt, men dette fører til økt resistens hos lakselusa. I 2008 ble det funnet resistente lakselus i fire oppdrettsanlegg i Hordaland og Sogn og Fjordane[8]. Biologiske metoder som innsetting av leppefisker som f.eks. berggylt anbefales i stedet[9]. Lakselusas genom er også under kartlegging, da kunnskap om dette vil gjøre det lettere å utvikle nye medikamenter og vaksiner mot organismen[10].
Grunnet økt resistens mot de medikamentelle midlene har man sett en kraftig reduksjon i bruken av disse det siste året, fra 3269 behandlinger i 2015, til 1941 behandlinger i 2016. Ikke-medikamentelle metoder hadde en 6-dobbel økning fra 185 i 2015 til 1174 i 2016. Ettersom lakselusen ikke selv fører til død hos laks, men heller håndteringen og behandlingsmetodene så har denne økt det siste året ettersom ikke-medikamentell behandling er svært stressende for fisken[11].
Hovedregelen i oppdrettsnæringen er at oppdretteren skal sørge for at det ikke er mer enn 0,5 voksne lus per fisk.[12] For å imøtekomme denne regelen, tas det i bruk spesialbygde avlusningsfartøy og avlusningslektere. Disse kan være dyre å drifte, eller leie, derfor har mange brønnbåter utstyr for avlusning av fisk.[13] Før var det vanligst å bruke medikamenter for å drepe eller lamme lusen, men i 2022 foregår større deler av avlusningen termisk eller mekanisk om bord i brønnbåter eller avlusningsfartøy.[14] Det benyttes ulike metoder for avlusning, og nye metoder kommer stadig på markedet. Metodenes velferd blir stadig diskutert, mye på grunn av at det i mindre grad brukes medikamenter, og håndteringen av fisk øker.[15] Håndtering av fisk påfører fisken stress, eller kan skade den fysisk på andre måter. Stress kan i noen tilfeller drepe fisken.[16] «Over 50 millioner oppdrettsfisk døde før slaktetidspunkt i 2020. Årsaken til at så mange fisk dør, er sammensatt, men i mange oppdrettsområder ser Mattilsynet at ikke-medikamentell behandling mot lakselus er en av hovedårsakene til dårlig fiskevelferd og død.»[17]
Termisk avlusning er en av de vanligste metodene for avlusning av fisk.[18] Metoden har vært utprøvd på oppdrettsanlegg siden 2013, i Norge siden 2014. Termisk avlusning tar utgangspunkt i at lus som sitter på fisk inaktiveres og faller av dersom den utsettes for moderat forhøyet vanntemperatur i en kort periode.[19] Smittet fisk blir dyppet i 20 - 30 sekunder, i vann som holder en temperatur på 28–36°C. Lusen tåler ikke denne varmen, blir lammet og mister evnen til å henge fast på fisken.[20] Termisk avlusning fjerner mellom 75 % og 100 % av lusen på fisken.[21] Metoden har blitt kritisert, fordi den kan ved feil utført behandling, skade fisken. Forskning utført av Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet viste at temperaturer over 28°C ga smerteadferd hos fisken. Fisken får panikk av behandlingen, «og svømmer inn i karveggen, rister på hodet, plasker i overflaten og taper etter hvert kroppskontroll».[22] Termisk avlusning er fortsatt relativt nytt, og flere instanser forsker enda på metodens etikk og virkninger på fisken.[23]
Mekanisk avlusning er en mindre benyttet metode, spesielt brukt på fartøy som primært blir benyttet til behandling av lus hos fisk. Metodens popularitet øker stadig. Lusen blir fjernet mekanisk fra fisken med roterende børster, spyling eller trykkluft.[24][2] Den blir pumpet om bord i skipet, sendt gjennom et rørsystem, før den blir sluppet tilbake i merden.[25] Mekanisk avlusning er en av metodene for avlusning som rammer fisken hardest med tanke på stress og dødelighet.[15] Dette er blant annet fordi større og mer lus trenger hardere spyling / børsting for å fjernes.[26] Fisken tåler heller ikke mer enn en mekanisk lusebehandling.[27]
Ferskvannsbehandling går ut på å pumpe fisken om bord i brønnbåter fylt med ferskvann. Fisken blir holdt inne i brønnen i fire til åtte timer, før den pumpes tilbake i merden. Ferskvannet forstyrrer den osmotiske balansen til lakselusa, som til slutt fører til lammelse og død hos lusen.[25] Etter tre timer er rundt 90 % av lusen død.[28] Ferskvannsbehandling brukes også for å bekjempe fiskesykdommen Amøbegjellesykdom.[29][30]
Ved medikamentell avlusning blir fisken pumpet inn i en brønnbåt og eksponert for medikamenter som dreper lusen.[31] Når medikamentene er ujevnt fordelt i vannet, kan enkeltfisk bli utsatt for høye konsentrasjoner. Dette kan blant annet forårsake etseskader på gjellene til fisken. Økende resistens gjør at behandling med medisiner har blitt mindre vanlig. Et utbredt medikament for lusebehandling er hydrogenperoksid. Ved hydrogenperoksidbehandling tilsetter man hydrogenperoksid til brønnen for å lamme lusen.[32] Hydrogenperoksid kan bare tilsettes brønnen når temperaturen i vannet er under 10°C, dette fordi fisken ikke tåler behandlingen under varme, og risikoen for død øker.[33] En annen ulempe med behandling med hydrogenperoksid, er at lusen kan utvikle resistens.[34] Hydrogenperoksid brukes i likhet med ferskvann også for å bekjempe Amøbegjellesykdom.[29][30] Man kan også gi fisken spesialfôr med medikamenter for å drepe lusen.[35]
Rensefisk, som for eksempel berggylt og rognkjeks, blir brukt til å spise lusen av fisken. Disse blir satt i merd sammen med luse-smittet fisk. Brønnbåter brukes ikke i prosessen for avlusing, men kan bli hyrt inn for å sortere rensefisken ut av merden ved behov.[36] Prosessen anses som effektiv, miljøvennlig og bærekraftig, og den reduserer håndteringen av fisk.[25]
Det finnes også andre metoder for avlusning av fisk, som for eksempel bruk av laser eller å pumpe ferskvann inn i lukkede merder.[37]
I 2015 ble rederiet Rostein, sammen med selskapet Mowi, anmeldt for ulovlig utslipp av kjemikalier brukt under avlusning av fisk.[38] Rekefisker Tor Inge Larsen sammen med Roald Dahl mente redusert antall av reker på feltene de fisket på hadde en klar sammenheng med avlusning utført av Rostein sine brønnbåter.[39] Anmeldelsen gikk ut på at MS «Ro Master» hadde sluppet ut avlusningsvann på områder utenfor merdene ved et oppdrettsanlegg uten at båten hadde egen utslippstillatelse.[40] Avlusningsvann er vann som levende fisk blir sendt gjennom for at lusen skal slippe seg fra fisken. Kjemikalie som ble brukt under avlusningen var hydrogenperoksid (H2O2), et godkjent middel for behandling av lakselus.[41][42] Miljødirektoratet mente at utslipp av kjemikaliene etter avlusningen var ulovlig, men ikke straffbar.[43][44] Etterforskningen til Politiet konkluderte med at dumpingen av vann med kjemikalie for avlusning innebar brudd på forurensningsloven, og i utgangspunktet var straffbar. Anmeldelsen ble likevel henlagt. Begrunnelsen var at alle i oppdrettsnæringen slipper lusekjemikalier ut i sjøen uten at fagmyndighetene reagerer på det.[45] Det er uklart hvor brønnbåter skal tømme avlusingsvann, og det er uklart hvilken del av forvaltningen som skal ha oppsyn med dette. Saker som handler om utslipp av medisinrester kan verken behandles av Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, Statens legemiddelverk eller Statsforvalteren.[46] 17. januar 2019 ble reglene for utslipp av avlusningsvann strammet inn.[47] «Badebehandling med legemidler mot lakselus i oppdrettsanlegg som ligger i rekefelt og/eller gytefelt eller nærmere enn 500 meter fra slike, jf. de felt som til enhver tid vises i Fiskeridirektoratets nettbaserte kartverktøy, må foretas i brønnbåt. Lusebehandlingsvannet må transporteres bort fra anlegget»[48] I 2020 ble det funnet 7 brudd på regelen om å ikke slippe ut lusebehandlingsvann nær rekefelt.[49] Fiskeridirektoratet har et eget kart til bruk ved lusebehandling, som blant annet viser forbudssoner, gyte- og rekefelt, verneområder m.m.[50]
Avlusning med bruk av kjemikalier er ikke risikofritt. I løpet av 26 minutter døde over 126 225 laks (300 tonn), på grunn av overeksponering av hydrogenperoksid.[51] Hendelsen skjedde under avlusing ved SalMar sitt oppdrettsanlegg på Frøya i Sør-Trøndelag, 24. november 2015. Aud Skrudland, veterinær i Mattilsynet uttalte til Adresseavisen at hun ikke kjente til en større enkelthendelse av massedød av laks enn denne.[52] Hendelsen ble politianmeldt som brudd på dyrevelferdsloven.[53]
Mange brønnbåter utfører avlusing av fisk. Her ses en oversikt over de ti mest aktive brønnbåtene i 2020, målt i antall avlusninger utført.[54] MS «Ro Server» er størst, fulgt av MS «Seihav».