Lasse Lucidor | |||
---|---|---|---|
Født | 6. okt. 1638[1][2] Storkyrkoförsamlingen[1] | ||
Død | 13. aug. 1674[1][3] (35 år) Storkyrkoförsamlingen[1] | ||
Beskjeftigelse | Lyriker,[4] skribent | ||
Utdannet ved | Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald (1655–)[1] Universitetet i Leipzig (1658–)[1] | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Maria Magdalena kyrkogård | ||
Språk | Svensk | ||
Viktige verk | Helicons Blomster/ Plåckade ok Wid åtskillige Tillfällen utdelte af LUCIDOR den Olyklige Det är Alle de Poëtiske Skrifter/ Som författade blefue Af Lasse Johanson | ||
Lasse Lucidor «den olycklige» (1638–1674) var en svensk lærer, lyriker, forfatter og visesanger.
Foreldrene, Johan Erichsson og Kristin Larsdotter, døde tidlig, og morfaren, admiralløytnant Lars Strusshielm overtok ansvaret for den foreldreløse gutten.
Lucidors oppvekst- og studieår var omflakkende, sammen med bestefaren oppholdt han seg i nordtyske byer, som Stralsund og Stettin. Etter Strusshielms død overtok sannsynligvis den svenske generalguvernøren av Pommern, Carl Gustaf Wrangel, ansvaret for ham. Lucidor ble utdannet ved universitet i Greifswald fra høsten 1655 og deretter i Leipzig fra 1659. Like før jul 1659 ble han utvist fra Leipzig etter en krangel med noen av byens vektere. I 1661 reiste han til Frankrike for å studere språk, men på grunn av pengemangel returnerte han til Sverige i 1662.
Han underviste deretter noen år i Uppsala, men han var av den oppfatning at det var «tokot at sälja sin frihet för några hundrad riksdaler om året», og slo seg ned i Stockholm der han livnærte seg av å skrive leilighetsdikt.
Lasse Lucidors korte liv endte i en kårdeduell med løytnant Arvid Christian Storm, en senere kommandant i Fredrikstad. Duellen startet etter en opphetet ordveksling på kroen Källaren Fimmelstång.
I Lucidors levetid ble skriftene hans spredt som skillingstrykk. I 1689 kom hans samlede verk ut under den fullstendige tittelen Helicons Blomster | Plåckade ok | Wid åtskillige Tillfällen utdelte | af | LUCIDOR den Olyklige | Det är | Alle de poëtiske Skrifter | Som författade blefue Af | Lasse Johansson. Samme samling ble gitt ut på ny i 1835, og i 1865 kom en ny utgave med noen flere dikt. Fredrik Sandwall publiserte en moderne utgave i 1914-30 og Stina Hansson i 1997.[5][6]
Lasse Lucidor satt et halvt års tid i fengsel for bryllupsdiktet Giljare Kvaal («Frierens kvaler»), som han uoppfordret skrev til friherre Konrad Gyllenstiernas bryllup. På den tiden var det forbud mot bryllups- og gravferdsdikt som ikke var uttrykkelig bestilt, og Gyllenstierna ble i tillegg fornærmet over skildringen av den utholdende beileren, og fordi poeten hadde unnlatt å liste opp alle Gyllenstiernas titler. Lucidor ble frikjent for påstanden om at teksten var fornærmende, men ble satt i fengsel fordi han hadde forbrutt seg mot forbudet mot uoppfordrede bryllupsdikt. På grunn av symbolverdien av å sette en forfatter i fengsel for noe han har skrevet, er Lucidor av ettertiden blitt oppfattet som en tidlig representant for den fri dikter, en som skriver etter sitt eget hjerte. Nils Ferlin hyllet ham i På källaren Fimmelstången, der Lucidors banemann håner ham og diktene hans før duellen starter. Inspirert av Lucidors stormfylte liv skrev Torbjörn Säfve en roman med samme tittel som Lucidors mest kjente vise, Skulle jag sörja då vore jag tokot. Gustaf Fröding parafraserte samme dikt i Ett Helicons blomster.
På 1700-tallet ble Lucidor neglisjert, men Carl Michael Bellman kjente til ham, jfr. Fredmans epistler nr. 24: «Jag skull' supa om ni tror, Liksom Runius, Lucidor.»
Musikken til salmene og visene ble ikke skrevet ned i Lucidors levetid og er derfor gått tapt. Et unntak er de tre åndelige sangene "Herre Gud för tigh jag klagar", "O Syndig Man" og "O Ewigheet", da melodiene til disse ble trykt i en koralbok fra 1697.
(sv) Författare:Lasse_Lucidor – originaltekster fra den svenskspråklige Wikikilden |