Lassi Parkkinen | |||
---|---|---|---|
Født | 8. mai 1917 Varkaus | ||
Død | 3. okt. 1994 (77 år) Esbo | ||
Beskjeftigelse | Skøyteløper, boballspiller | ||
Nasjonalitet | Finland | ||
Sport | Hurtigløp på skøyter[1][2] | ||
Høyde | 178 centimeter | ||
Lauri «Lassi» Rikhard Parkkinen (født 8. mai 1917 i Varkaus, død 3. oktober 1994) var en finsk skøyteløper og konkurrerte blant annet for Helsingin Luistinkiitäjät (HLK). Hans største internasjonale bedrifter var: Verdensmester allround i 1947 og tilsvarende nr. 2 i 1952. I Vinter-OL 1948 i St. Moritz tok han sølv på 10 000 meter. I Vinter-OL 1952 i Oslo var beste plassering nr. 16 på 500 meter. Han var finsk mester fem ganger: I 1941, 1943, 1944, 1946 og 1952.[3]
I Vinter-OL 1948 i St. Moritz: Nr. 2 på 10 000 meter. Sølvmedalje. Ellers ble han nr. 16 på 500 meter, nr. 4 på 1 500 meter og nr. 9 på 5 000 meter.
I Vinter-OL 1952 i Oslo: Han ble nr. 6 på 1 500 meter og nr. 8 på 10 000 meter.
Han var nestleder i det finske skøyteforbundet fra 1954 til 1960, og medlem av hovedkomiteen i International Skating Union fra 1957 til 1964.
Den norske radiokommentatoren Finn «Niff» Amundsen gjorde uttrykket «to etter Liaklev» til et munnhell brukt både i skøyte- og andre sammenhenger i flere generasjoner. Og her er Parkkinen involvert: Uttrykket oppsto under VM allround 1947. Før den avsluttende 10 000-meteren ledet Sverre Farstad foran Lassi Parkkinen. Parkkinen måtte slå Farstad med 22,3 sekunder i samløp på siste par for å vinne sammenlagt. Reidar Liaklev ledet 10 000-meteren før det avgjørende paret, og Parkkinen ble sammenlignet med Liaklevs passeringstider. Gjennom hele løpet lå Parkkinen omtrent to etter Liaklev. Parkkinen gikk til slutt i mål 1,2 sekunder etter Liaklev, men 23,7 sekunder foran Sverre Farstad. Parkkinen vant sammenlagt, men Liaklev beholdt distanseseieren. Liaklev ble nr. 4 i sammendraget.