Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. (2020-12) |
Last Night of the Proms er avslutningskonserten på den årlige promenadekonsertserien The Proms i Royal Albert Hall i London. Den avslutter sesongen etter nærmere 100 konserter, og er en av de mest kjente konsertbegivenhetene med klassisk musikk [1]. Opprinnelig viser promenade til et stående publikum som kan rusle rundt foran scenen mens orkesteret spiller, som på en utendørskonsert. I Royal Albert Hall er de billigste plassene ståplasser foran scenen, og ett av formålene til konsertene var å gjøre klassisk musikk tilgjengelig for en billig penge.
Mange forbinder promenadekonsertene med nettopp Last night, selv om denne kvelden er forskjellig fra resten av konsertserien. Publikum stiller med flagg og utkledninger, konfetti, ansiktsmaling og ballonger. Tradisjonelt finner konserten sted andre søndagen i september, og de senere år er andre halvdel av konserten blitt direktekringkastet til en rekke land. Konserten inneholder populære klassiske stykker og mot slutten spilles patriotiske britiske sanger. Publikum forventer nå fantasi over britiske sjøsanger av Sir Henry Woods med "Rule Britannia" og sekvensen inneholder Edward Elgars Pomp & Circumstance Marsj nr. 1, der publikum synger med på "Land of Hope and Glory". Konserten avsluttes med Hubert Parrys Jerusalem (over et dikt av William Blake), og "God Save the Queen". Publikum tar avskjed med allsang på "Auld Lang Syne" mens salen holder hender (uten at det står i programmet).
Publikum er deltagende, men disiplinert. De kjenner musikkstykkene og lytter, slik at utrop, ballongsmell eller sang for det meste passer til stykkene, og slik at de kan klappe inn et ekstranummer. Siden premieren 1901 har Land of Hope and Glory blitt spilt en ekstra gang for publikum [2]. Fra 1941 er det også blitt en tradisjon at dirigenten holder en kort tale til publikum. I årene 2008-2011 ble ikke Sir Henry Wood sin fantasi med Rule Britannia avspilt, men den ble gjeninnført i 2012. Det er stor rift om billettene til avslutningskonserten. Sesongbillett gir også adgang til siste konsert. Normalt må det forevises billetter for fem andre konserter den sesongen for å være med i uttaket for Last Night. Ståplasser er unummererte så det har vært ivrige konsertgjengere som har ligget i telt i dager eller uker i køen for å komme langt frem mot scenen.
Konsertserien ble popularisert av dirigenten sir Henry Wood, som personlig fremførte konsertene i nærmere 50 år. Hans byste foran i salen i Royal Albert Hall blir hedret med en laurbærkrans før hver avslutningskonsert Last night. Etter hans død ble konsertene kalt for The sir Henry Wood Promenade Concerts presented by the BBC. Æren av å få dirigere avslutningskonserten har gjennom tidene gått til Sir Henry Joseph Wood 1895–1939, 1941–1943 Sir Adrian Boult 1945, 1946 Basil Cameron 1945 Constant Lambert Sir Malcolm Sargent 1947–1966 Colin Davis 1967-1969 1970–1972, Norman Del Mar 1973, 1975 1983, Sir Charles Groves 1974, 1976, 1978 James Loughran 1977, 1979 1981, 1982, 1984 Sir Charles Mackerras 1980 Vernon Handley 1985 Raymond Leppard 1986 Mark Elder 1987 2006 Sir Andrew Davis 1988 1990–1992, 1994–2000 Sir John Pritchard 1989 Barry Wordsworth 1993 Leonard Slatkin 2001–2004 Paul Daniel 2005 Jiří Bělohlávek 2007 2010, Sir Roger Norrington 2008 David Robertson 2009 Edward Gardner 2012.
Siden etterspørselen etter billetter til Last Night langt overskrider kapasiteten til Royal Albert Hall, er det siden 1996 blitt holdt Proms in the Park konserter. Først var det direkteoverføring til utendørskonsert i Hyde Park, og de senere årene er det også holdt konserter i Nord-Irland, Skottland og Wales (Belfast, Glasgow og Swansea. Hvert sted har fullt symfoniorkester som holder sin egen konsert, så er de linket sammen til direkteoverført finale og allsang fra Royal Albert Hall.
Rule Britannia med tekst av James Thomson
When Britain first, at heaven's command,
Arose from out the azure main,
Arose, arose from out the azure main,
This was the charter, the charter of the land,
And guardian angels sang this strain:
Rule Britannia! Britannia rule the waves
Britons never, never, never shall be slaves. //x2
Still more majestic shalt thou rise,
More dreadful from each foreign stroke,
More dreadful, dreadful from each foreign stroke,
Loud blast above us, loud blast that tears the skies
Serves but to root thy native oak.
Rule Britannia! Britannia rule the waves.
Britons never, never, never shall be slaves.
Rule Britannia! Britannia rule the waves.
Britons never, never, never shall be slaves.
Land of Hope and Glory med tekst av Arthur Christopher Benson
Land of Hope and Glory, Mother of the Free,
How shall we extol thee, who are born of thee?
Wider still and wider shall thy bounds be set;
God, who made thee mighty, make thee mightier yet //x2
Jerusalem til tekst av William Blake
And did those feet in ancient time.
Walk upon Englands mountains green:
And was the holy Lamb of God,
On Englands pleasant pastures seen!
And did the Countenance Divine,
Shine forth upon our clouded hills?
And was Jerusalem builded here,
Among these dark Satanic Mills?
Bring me my Bow of burning gold;
Bring me my Arrows of desire:
Bring me my Spear: O clouds unfold!
Bring me my Chariot of fire!
I will not cease from Mental Fight,
Nor shall my Sword sleep in my hand:
Till we have built Jerusalem,
In Englands green & pleasant Land
Auld Lang Syne av Robert Burns
Should old acquaintance be forgot,
and never brought to mind ?
Should old acquaintance be forgot,
and old lang syne ?
Refr: For auld lang syne, my dear,
for auld lang syne,
we'll take a cup of kindness yet,
for auld lang syne.
Det norske studentersamfund og studentforeningen Tårnseilerne laget en konsertserie i Chateau Neuf som ett år også gikk i Oslo Spektrum, som en norsk utgave av Last night. Konsertserien gikk også fire ganger i Grieghallen i Bergen, med NRK-opptak. Konserten ble spilt med Oslo Symfoniorkester, to ganger med Kringkastingsorkestret og fire ganger med Harmonien i Bergen.