Lawrence Hafstad
| Lawrence Hafstad | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. juni 1904 Minneapolis | ||
| Død | 12. okt. 1993 (89 år) Oldwick | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, ingeniør | ||
| Utdannet ved | University of Minnesota Johns Hopkins University South High School | ||
| Ektefelle | Katharine Clarke-Hafstad (1933–1939) (avslutningsårsak: skilsmisse) | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | National Academy of Engineering | ||
| Utmerkelser | William Procter Prize for Scientific Achievement (1956) | ||
Lawrence Hafstad (1904–1993) var en amerikansk fysiker og sønn av norske emigranter. Fra 1928 til 1942 var han ansatt ved Carnegie Institution i Washington, D.C., hvor han i samarbeid med blant andre Odd Dahl utførte grunnleggende eksperimenter innen kjernefysikken. De utviklet Van de Graaf-generatoren for dette og gjorde noen av de første målingene av spredning av proton mot proton. I 1939 påviste de utsending av forsinket nøytron etter fisjon.
Fra 1942 til 1947 var Hafstad tilsluttet laboratoriet for bruksfysikk ved Johns Hopkins University, de to siste årene som direktør for laboratoriet. Han var i 1949–1955 direktør for Atomic Energy Commissions avdeling for reaktorutvikling, deretter (1955–69) visepresident og ansvarlig for forskningen ved General Motors Corp.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- (no) «Lawrence Hafstad» i Store norske leksikon. Hentet 28.02.2013