Lea Grundig | |||
---|---|---|---|
Født | Lea Langer 23. mars 1906[1][2][3][4] Dresden[5][6] | ||
Død | 10. okt. 1977[1][2][3][4] (71 år) Middelhavet | ||
Beskjeftigelse | Politiker, illustratør, kunstmaler, universitetslærer, grafiker | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Kunstakademiet i Dresden | ||
Ektefelle | Hans Grundig (1928–1958) | ||
Parti | Sozialistische Einheitspartei Deutschlands Kommunistische Partei Deutschlands | ||
Nasjonalitet | Øst-Tyskland | ||
Gravlagt | Heidefriedhof, Dresden | ||
Medlem av | Zentralkomitee der Sozialistischen Einheitspartei Deutschland | ||
Utmerkelser | Karl Marx-ordenen DDRs nasjonalpris Clara Zetkin Medal | ||
Signatur | |||
Lea Grundig (født 23. mars 1906 i Dresden; død 10. oktober 1977 i Dresden – født: Lea Langer) var en tysk maler og grafiker av jødisk opprinnelse.
Lea Langer vokste opp i en jødisk familie i gamlebyen i Dresden. Hun var kusine til Fred, Max og Josef Zimmering, og likeså til Hans og Max Dankner og til Bruno Goldhammer.
Som ung pike gjorde hun opprør mot den jødisk-ortodokse holdningen hun fant i sin familie. Hun begynte studier ved Kunstakademiet i Dresden i 1923, og etablerte seg som bohem med venstresympatier - og giftet seg med kollegaen Hans Grundig. Hun meldte seg inn KPD i 1926 og var med på å stifte «Assosiasjonen av bildende kunstnere (asso)».
Hun laget verksykluser med titler som: «Harzburger Front», «Unterm Hakenkreuz» (Under hakekorset), «Der Jude ist schuld!» (Jøden er skyldig), «Krieg droht!» (Krig truer), «Im Tal des Todes» (I dødens dal) og «Ghetto».
I 1933 ble hun gitt utstillingsforbud, og i mai 1936 ble hun arrestert. Hun ble internert fra mai 1938 til desember 1939, havnet i flyktningleir i Slovakia i 1940, men ble deportert. Hun dro i eksil til daværende Palestina (1941) og bodde en tid i flyktningleir og senere Haifa og Tel Aviv.
Etter noen måneder i Praha (1958), fikk hun et professorat i Dresden i 1949. Hun reiste mye, og besøkte Folkerepublikken Kina, Kambodsja og Cuba. Tross forsøk fra partiledelsen på å henge henne ut som «formalist» i 1951, ble hun medlem av Akademie der Kunst (DDR) i 1961.
Hun ble med i forskjellige styrer og ble gitt hederspriser og æresdoktorat ved Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald (1972). I 1975 og 1976 ble der holdt retrospektivutstillinger i Dresden og Berlin.