Lea Vergine

Lea Vergine
Født5. mars 1936[1][2]Rediger på Wikidata
Napoli
Død20. okt. 2020[3][4]Rediger på Wikidata (84 år)
Milano[5]
BeskjeftigelseKurator, kunsthistoriker Rediger på Wikidata
EktefelleEnzo Mari[6]
NasjonalitetItalia

Lea Vergine, opprinnelig Lea Buoncristiano (født 5. mars 1936 i Napoli i Italia[7], død 20. oktober 2020 i Milano), var en italiensk essayist og kunsthistoriker.[8][9]

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Lea Vergine skrev for mange italienske aviser, blant dem il manifesto og Corriere della Sera. I 1974 publiserte hun sin første bok, Body art e storie simili: il corpo come linguaggio.[10] Hun var en av de første i sitt land som promoterte performance art.[11]

Etter en utstilling i Milano i 1980, og andre arrangert i Roma, Venezia, Amsterdam og Stockholm, publiserte Vergine L'altra metà dell'avanguardia, 1910-1940, som var viet til presentasjonen av kvinnelige kunstnere.[12] Hun hjalp også med å fremme Carol Ramas karriere.[13]

I 2016 publiserte hun selvbiografien L'arte non è faccenda di persona perbene.[14]

Lea Vergine døde av COVID-19 i Milano den 20. oktober 2020 i en alder av 84 år.[15] Hun døde én dag etter sin ektemann, designeren Enzo Mari, begge av den samme sykdommen.[16][17]

Verker i utvalg

[rediger | rediger kilde]
  • Il corpo come linguaggio. Body art e storie simili, Prearo editore, 1974
  • Attraverso l'Arte. Pratica politica. Pagare il '68., Arcana, 1976
  • Dall'Informale alla Body Art. Dieci voci dell'Arte Contemporanea: 1960/1970, Gruppo Editoriale Forma, 1976
  • L'altra metà dell'avanguardia. 1910-1940, Mazzotta editore, 1980
  • L'Arte ritrovata, Rizzoli, 1982
  • Capri. Frammenti postumi con Emanuela Fermani e Sergio Lambiase, Feltrinelli, 1983
  • Arte programmata e cinetica 1953-1963. L'ultima avanguardia , Gabriele Mazzotta Editore, 1983
  • L'Arte in gioco, Garzanti, 1988
  • Gli ultimi eccentrici, Rizzoli, 1990
  • L'arte in trincea. Lessico delle tendenze artistiche 1960-1990, Skira, 1996
  • Body art e storie simili. Il corpo come linguaggio, Skira, 2000
  • Ininterrotti transiti, Rizzoli, 2001
  • Schegge. Ester Coen intervista Lea Vergine sull'arte e la critica contemporanea, Skira, 2001
  • Annette Messager. Pudique, publique, con Storr Robert, Gli Ori, 2002
  • L'altra metà dell'avanguardia 1910-1940. Pittrici e scultrici nei movimenti delle avanguardie storiche, Il Saggiatore, 2005
  • Hallenbad book. Ediz. italiana e inglese, con Letizia Cariello, Charta, 2006
  • Parole sull'arte. 1965-2007, il Saggiatore, 2008
  • La vita, forse l'arte, Archinto, 2014
  • L’arte non è faccenda di persone perbene. Conversazione con Chiara Gatti, Rizzoli, 2016

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ OPAC SBN, SBN-identifikator CFIV010123, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 12309092X, besøkt 30. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «The art critic Lea Vergine died the day after her husband Enzo Mari», utgitt 20. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.letemps.ch[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Morta Lea Vergine, la critica d'arte scompare il giorno dopo suo marito Enzo Mari: era ricoverata con lui in ospedale»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.artribune.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «È morta la curatrice e critica d’arte Lea Vergine, un giorno dopo suo marito Enzo Mari». Il Post. 20. oktober 2020. 
  8. ^ «Vergine, Lea». Treccani (på italiensk). 
  9. ^ «Covid, morta Lea Vergine un giorno dopo il marito Enzo Mari». Adnkronos. 20. oktober 2020. 
  10. ^ «art critic lea vergine passes away the day after her husband enzo mari». designboom. 20. oktober 2020. 
  11. ^ «Five Radical Female Artists Who Used Their Body as a Canvas». AnOther. 21. oktober 2015. 
  12. ^ «A Century of Conflicted, Complicated Motherhood in Art». The New Republic. 6. mai 2016. 
  13. ^ «For Carol Rama, Art Was a Way to Process Life’s Pleasure and Pain». Artsy. 5. mai 2017. 
  14. ^ «Lea Vergine: non chiamatela (soltanto) critica d’arte». Artribune. 3. august 2017. 
  15. ^ «È morta la curatrice e critica d’arte Lea Vergine». Artribune (på fransk). 20. oktober 2020. 
  16. ^ «Lea Vergine ed Enzo Mari lotta continua con l'amore». La Reppublica (på italiensk). 23. august 2012. 
  17. ^ «Mort d’Enzo Mari, dernier géant du design made in Italy». Le Temps. 20. oktober 2020.