Lebistina | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Lebistina Motschulsky, 1864 | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Løpebiller | ||
Underfamilie | Lebiinae | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 14 | ||
Habitat: | ofte på blad og i blomster | ||
Utbredelse: | Afrika | ||
Inndelt i | |||
Se artikkeltekst |
Lebistina er en slekt av løpebiller (Carabidae) i gruppen Adephaga.
Middelsstore (ca. 8-14 millimeter), noe brede, brunrødlige løpebiller, gjerne med svarte tegninger. Hodet har store, utstående fasettøyne og tynne antenner som er rundt halvparten så lange som kroppen. Pronotum er avrundet firkantet, nær dobbelt så bredt som langt. Dekkvingene er mye bredere enn forkroppen, med rader av ganske små punkter.
Artene lever som ektoparasitter på larvene til visse jordlopper (Alticinae) i ørkenområder. Disse larvene er giftige og har vært brukt til pilegift av sanfolk i det sørlige Afrika, løpebillene blir derfor også giftige. Både larvene og de voksne billene ligner nokså sterkt på jordloppene de lever av, dette er trolig Müllersk mimikry siden begge er giftige.
Slekten er utbredt i Afrika.