Leila Shahid | |||
---|---|---|---|
Født | 13. juli 1949[1][2] (75 år) Beirut | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | American University of Beirut | ||
Far | Munib Shahid | ||
Mor | Serene Husseini Shahid | ||
Nasjonalitet | Libanon Palestina | ||
Leila Shahid (født 13. juli 1949 i Beirut i Libanon) er en palestinsk diplomat.[3] Hun var Palestinas første kvinnelige ambassadør.
Leila Shahid er datter av Munib Shahid og Serene Husseini Shahid og dermed del av al-Husayni-klanen.[4][5][6] Hennes foreldre var henholdsvis fra Akko og Jerusalem, men hun vokste opp med sine to søstre i landflyktighet i Libanon. Der fikk hun sin skolegang og tok videregående skole på Collège protestant français i Beirut.
Hun er ikke selv bahai, men er tippoldebarn til Baha'i-profeten Baha'u'llah gjennom sin far, som var et barnebarn av Abdu'l-Baha.[7] Faren hennes ble ekskommunisert fra Baha'i-fellesskapet på grunn av sin motstand mot Shoghi Effendi.[8]
Etter å ha studert antropologi og psykologi ved Det amerikanske universitet i Beirut, arbeidet Shahid i palestinske flyktningleirer til 1974 da hun begynte på doktorgraden i antropologi i Paris. I Paris møtte Jean Genet.
I 1976 ble hun valgt til president for den franske del av Union générale des étudiants palestiniens.[9][10]
I september 1982 dro Leila Shahid og Jean Genet til Beirut. De ankom under massakrene i Sabra og Shatila gjennomført av styrker knyttet til det libanesiske falangistpartiet. Genets beretning om dette ble publisert i «La revue d'études palestiniennes», i en artikkel med tittelen Quatre heures à Chatila (='Fire timer i Shatila'). Catherine Biscovitchs film «Dancing Among the Dead» var basert på denne artikkelen av Genet.[11]
Hun var mangeårig redaktør for «La revue d'études palestiniennes», og ble senere medlem av dets styre.[12]
Hun representerte PLO i Irland i 1989, i Nederland i 1990, og var deretter ambassadør for den palestinske selvstyremyndighet i Frankrike der hun tiltrådte i Paris i 1993.[13] Fra 2006 til 2014 var hun Palestinas generaldelegat til EU, Belgia og Luxembourg.[14]
I 2004 oppholdt Leila Shahid seg hos den palestinske leder Yasser Arafat under hans siste dager på sykehus utenfor Paris.[15]
Russell Tribunal on Palestine ble opprettet som svar på en oppfordring fra Leila Shahid og Ken Coates (leder av Bertrand Russell Peace Foundation), Nurit Peled (israeler, som mottok Sakharovprisen for ytringsfrihet i 2001).[16]