Letocetum | |||
---|---|---|---|
Sted | Wall, Staffordshire, England | ||
Type | Arkeologisk sted og museum | ||
Letocetum 52°39′25″N 1°51′23″V | |||
Nettsted | https://www.nationaltrust.org.uk/letocetum-roman-baths-and-museum | ||
Letocetum er levningene av en romersk bosetning innenfor hva som i dag sognet til den engelske landsbyen Wall i Staffordshire. Bosetningen var en viktig militær skysstasjon ved krysset mellom de romerske veiene Watling Street (den romersk veien til nordlige Wales) og Icknield Street, i dag motorveiene A5 og A38. Det lå en festning, castrum, som bevoktet området der. Stedet eies og drives i dag av National Trust under navnet Letocetum Roman Baths Site & Museum. Man kan se ruiner etter romerske bygningene, og funn er samlet i et museum på stedet.
Romerne kom til Letocetum i 50 e.Kr. for å etablere en festning under de første årene av invasjonen av Britannia. Landet kunne romme store mengder soldater og Letocetum, ved et viktig krysningspunkt, ble en storstilt posteringstasjon. Bosetningen utviklet seg med påfølgende badehus og mansio,[1] større hus med flere leiligheter for offisielle reisende foruten også den voksende sivile befolkningen. Det er kjent hovedsakelig fra detaljerte arkeologiske utgravninger i 1912-1913, som ble konsentrert rundt badehusene og bolighusene, men det er videre bevis på en betydelig bosetning ved mulige basilika (søylehall), tempel, og amfiteater.
De levninger som er synbare i dag er de av badehuset i stein og mansio, bygget omtrentlig 130 etter at Letocetum opphørte å ha en militær funksjon og ble et ren sivilt samfunn. Bosetningen nådde sitt høydepunkt en gang mellom 100- og 200-tallet og strakte seg på dette tidspunktet utover 20–30 acre. Denne ble ødelagt av brann i omkring 160–170, i samme tidsrom som Viroconium også ble ødelagt. Dette tyder på at lokale briter gjorde opprør mot romerne. Ved slutten av 200-tallet ble byen flyttet bak høye forsvarsmurer Watling Street. Etter at romerne forlot og oppga romersk Britannia tidlig på 400-tallet, gikk bosetningen inn i en nedgangsperiode og ble forlatt. Den moderne landsbyen Wall oppsto senere på det området som i sin tid utgjorde Letocetum.
Stedet er omtalt som Etocetum i Itinerarium Antonini Augusti (et register over stasjonene og distansene langs mange av veiene i Romerriket) og navnet er antagelig en latinifisering av en brytonisk stedsnavn som er rekonstruert som *Lētocaiton («Gråskog»); sammenlign med gammelwalisiske Luitcoyt[2] og moderne walisisk Lwytgoed.[3] Navnet representerer muligens mangfoldet av trær ved stedet som ask og alm.[4][5][6][7] David Nash Ford har identifisert samfunnet som Cair Luit Coyd[8] («Festning Gråskog»), listet av Nennius blant de 28 byene i Britannia i hans Historia Brittonum («Britonenes historie»),[9] tidligere identifisert med Lincoln eller Lichfield.[10]