Leucospidae
| Leucospidae | |||
|---|---|---|---|
 Leucospis gigas
| |||
| Nomenklatur | |||
| Leucospidae Walker, 1834[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Vepser | ||
| Overfamilie | Chalcidider | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 135 kjente, 8 i Europa, ikke i Norge | ||
| Habitat: | larvene er parasitter | ||
| Utbredelse: | nearktis, den palearktiske sone | ||
| Inndelt i | |||
Leucospidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Gruppen omfatter rundt 135 kjente arter fordelt på 4 slekter. Det er funnet 8 arter i Europa, de finnes ikke i Norge. Ulikt de fleste andre Chalcidoidea er disse middelsstore, kraftig bygde vepser. De er trolig nærmest beslektet med Chalcididae.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Middelsstore (4–17 mm), nokså kraftige vepser, gjerne farget i gult eller rødt og svart. Hodet er nokså lite, antennene trådformede. Forkroppen (thorax) er noe sammanklemt fra sidene. Fram- og mellombeina er nokså slanke, bakbeina har svært fortykkede hofter (coxae) og lår (femorae), sistnevnte med én eller flere tenner på innsiden. Leggen er krummet slik at den kan foldes inntil låret. Bakkroppen er noe sammentrykt fra sidene. Hos hannen ser det ut som om den bare består av tre ledd, siden det tredje og de utenforliggende leddene er vokst sammen til et skjold. Hos hunnen kan eggleggingsrøret være ganske kort, hvis det er forlenget, bøyer det seg oppover og framover over ryggen på insektet, dette er et unikt trekk for familien. Vingene kan foldes sammen som hos stikkveps. Forvingen har en smal åre langs framkanten i de innerste 2/3, et lite vingemerke og en buet åre nær vingespissen.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Leucospidene er, så langt man kjenner til, parasitoider som angriper broddveps (Aculeata), særlig solitære bier (Apoidea) men også graveveps (Sphecidae) og murerveps (Eumeninae). Vertslarvene ligger gjerne inne i ved eller i kamre av leire, og hunnen kan bruke opptil tre timer på å bore seg ned til den. Hunnen legger egg også om vertslarven er død eller angrepet av en parasitoid, det ser ut til at leucospide-larven kan klare seg med en død larve eller en parasitt-larve som føde. Eggene er uvanlig store, hos Leucospis gigas opptil 3 mm lange. De voksne vepsene besøker gjerne blomster, særlig skjermplanter og kurvplanter.
Systematisk inndeling
[rediger | rediger kilde]- ordenen vepser, (Hymenoptera)
- gruppen stilkvepser, Apocrita
- gruppen Proctotrupomorpha
- gruppen Chalcidoidea
- familien Leucospidae
- Leucospis Fabricius, 1775 – ca. 100 arter, 8 i Europa, nord til Tyskland og Ukraina
- Micrapion Kriechbaumer, 1894 - 12 arter
- Neleucopsis Bouček, 1974 - bare én art
- Polistomorpha Westwood, 1839 - 7 arter
- familien Leucospidae
- gruppen Chalcidoidea
- gruppen Proctotrupomorpha
- gruppen stilkvepser, Apocrita
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Leucospidae Walker, 1834 - itis.gov
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Natural History Museum, Universal Chalcidoidea Database [1]
- Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr: [2] Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Leucospidae i Encyclopedia of Life
- (en) Leucospidae i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Leucospidae hos Fauna Europaea
- (en) Leucospidae hos Fossilworks
- (en) Leucospidae hos ITIS
- (en) Leucospidae hos NCBI
- (en) Kategori:Leucospidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Leucospidae – detaljert informasjon på Wikispecies
