Lilleaker

Lilleaker
	Moderne kontorer på Lilleaker
	Basisdata
Bydel	Bydel Ullern
Kommune	Oslo
Grenser til	Lysaker, Øraker, Sollerud, Ullern
Arbeidsplasser	Del av Lysaker-områdets 25 000
Navnebakgrunn	Lilleaker gård
	Beliggenhet
	; Lilleaker; 59°55′10″N 10°38′18″Ø
	Lilleaker på Commons

Lilleaker er et bolig- og nærings-strøk i bydel Ullern i Oslo. Det grenser til Lysakerelven med Lysaker og Bærum kommune på andre siden i vest, Øraker i nord, og Sollerud i sør og Ullern i øst.

Navnet Lilleaker er en modernisering av Lille Ager, som man finner langt tilbake i historien. For 200 år siden var området Lilleaker et sted langt ute på landet. Man kunne finne noen større og mindre gårder i distriktet Ullern, som Lilleaker er en del av.

Lilleaker Gård eksisterer den dag i dag, selv om den for lengst har forlatt sin opprinnelige funksjon som en aktiv bondegård.^{[trenger referanse]}

Gården Lilleaker har hatt flere eiere opp gjennom tiden. I 1765 kan man lese i en besiktigelsesforretning avholdt på nabogården Øraker at «Lilleaker bruges som Lystgaard af General Paumeau». I begrepet lystgård lå en landeiendom hvorfra man var sikret gårdsprodukter og hus til sommerbolig når man ønsket å hvile ut etter et anstrengende hovedstadsliv.

På denne tiden lå både Øraker og Lilleaker under Bogstad Gods. I 1807 ble Lilleaker kjøpt av overkrigskommissær Jonathan Julius Aars. I boken slekten Aars i Norge står det: ”Familien reiste derut tidlig på forsommeren og ble der til langt på høsten. Aars var gift to ganger og det ble i alt 20 barn så det var ganske livlig på Lilleaker ”lystgård ” i mange år frem til 1851.

Mens Aars-familien koste seg på gården og høstet epler og annen frukt og grønnsaker, ble det drevet industrivirksomhet på en annen kant av Lilleaker. 72 mann slet med produksjon av spiker ved Fåbrofossen eller Granfossen leser vi av Folketellingen fra 1801. Spigerfabriken ble ledet av dikteren og teologen Christian Braunmann Tullin som også fikk oppført egen villa med kanskje landets første glassveranda her midt på 1700-tallet.

Et annet, og mindre gårdsbruk fra denne tiden er Schlägergården. Som Tullins hus på Fåbro er også denne gården bevart. Vi^[hvem?] finner altså tre gamle bygninger fra Lilleakers tidlige historie bevart – i tillegg til de to nevnte her, også Lilleaker Gård.

Mustad Fabrikker

Lilleaker utviklet seg utover på 1800-tallet i økende grad fra et bonde- til et industrisamfunn. Riktignok ble spikerfabrikken ved Fåbro nedlagt i 1830, men i 1875 etablerte Mustad & Søn seg på Lilleaker. Denne bedriften skulle komme til å sette et sterkt preg på området. Den Gjøvikbaserte bedriften flyttet mye av sin virksomhet til Lilleaker med først spikerproduksjon og senere hesteskosøm, øks, støperi hvor man produserte bl.a. ovner og vaffeljern. Mustad ble også stor som margarin-produsent.

Industrien bidro til kraftig befolkningsvekst på Lilleaker. De fleste innflytterne kom fra industrimiljøet og bygdemiljøer på Østlandet. I tillegg kom en del fra Sverige og noen, ca. 2 prosent, fra det øvrige Norge. Lilleaker utviklet seg gradvis til å bli et industritettsted basert på selvstendig næringsutvikling og slik ikke en forstad til hovedstaden.

I kjølvannet av industrien ble det etablert skole – den første kom i 1882, kirke (1903), lag, foreninger, butikker, bibliotek, barnehage osv. Folk på Lilleaker hadde en betydelig tilhørighetsfølelse til stedet. Før 1919 var på mange måter Lilleaker litt isolert ettersom det var dårlig med offentlig kommunikasjon hit. Først i 1919 kom Lilleakerbanen og året etter ble Ullernchausseen åpnet. Før dette måtte man via Lysaker for å komme til Lilleaker.

Ved begynnelsen av 1900-tallet ble det sagt^{[av hvem?]} at Lilleakerveien med sine store arbeiderboliger - som Mustad Fabrikker oppførte, var det tettest befolkede område i Norge utenfor byene. Ca. 800 mennesker skal ha vært bosatt her.^[1]

Politisk

Som industrisamfunn var Lilleaker politisk en fremmed fugl i Oslo vest. Man sa gjerne at stedet var en rød enklave i et hav av blått. Arbeiderpartiet sto sterkt her, og fikk et klart flertall av stemmene. I naboområdet Bestum var det motsatt med Høyre som det største parti.^{[trenger referanse]}

Det var klare sosiale forskjeller med store arbeiderboliger på Lilleaker og villaer med store hager på Bestum. I arbeiderboligene kunne det bo 8–10 mennesker på 25 kvadratmeter.^{[trenger referanse]} Det var et sterkt samhold mellom arbeiderne på Lilleaker og de hjalp hverandre i en hverdag som kunne være svært hard.

Industrisamfunnet Lilleaker ble gradvis avviklet utover 1970- og 1980-tallet. I 1974 arbeidet ca. 300 mennesker i Mustads fabrikker. Kun fire år senere var tallet kommet ned i 200. Fra midten av 1980-tallet forsvant siste rest av industri på Lilleaker.

I 1989 ble Mustads produksjonslokale fra 1960-tallet tatt i bruk som kjøpesenter. CC Vest så dagens lys og ble raskt en stor suksess. Parallelt med dette kom også fremveksten av Mustad som et rent eiendomsselskap og Mustad Eiendomsutvikling (1986) ble etablert og ble senere til Mustad Eiendom A/S(1997).

Mustad har stadig en sentral rolle i utviklingen av Lilleaker, og bygger nå (2018) 208 nye leiligheter på Granfoslokket og har store planer om mye mer i form av en ny mini-by i området fra Lilleaker og ned til Lysaker kalt Lilleakerbyen.^{[trenger referanse]}

Det gamle industrisamfunnet Lilleaker er blitt til et pulserende sted med kjøpesenter,bensinstasjon butikker, serveringssteder, kontorer og boliger samt barneskolen Lilleaker skole. Det befinner seg ca. 25 000 arbeidsplasser i området Lysaker/Lilleaker. Lilleaker er kommunikasjonsmessigs blant de beste i byen med trikk, buss, tog og T-bane i umiddelbar nærhet. Legger man til at det er kort vei til naturperlen Lysakerelven og fjorden, så forstår man at Lilleaker er blitt et svært populært sted å bo.^{[trenger referanse]}

Bilder

Lilleaker gård, 1923
Lilleaker trikkeholdeplass med vogn retning vestover. Den gamle likeretterbygningen i høyre billedkant.

Referanser

^ Lilleaker skole. Jakob Vaage

Litteratur

Tidsbilder fra Lilleaker/Harald Utter, red.
Knut Are Tvedt, red. (2000). «Lilleaker». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 258. ISBN 82-573-0815-3.

[1] Lilleaker skole. Jakob Vaage

[1]