Limonius

Limonius
Limonius auripilis
Nomenklatur
Limonius
Eschscholtz, 1829
Synonymi
=Dendrometrus Gistel, 1848, Kibunea Kishii, 1966
Populærnavn
Tannsmellere
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieSmellere
Økologi
Antall arter: ca. 70, én i Europa
Habitat: terrestrisk, larvene i jorden eller død ved
Utbredelse: Holarktisk
Inndelt i

Limonius er en slekt av biller som hører til familien smellere (Elateridae).

Små til middelsstore (5 – 20 millimeter) smellere, vanligvis langstrakte og mer eller mindre parallellsidige. Hodet er kort og bredt, med små fasettøyne, hos noen arter er disse rundet utstående. Antennene er 11-leddete, vanligvis ganske lange, ofte sagtakkede eller kamformede. Ofte er antennene lengre og mer forgrenede hos hannene enn hos hunnene. Brystskjoldet (pronotum) er mer eller mindre firkantet sett ovenfra, gjerne omtrent så langt som bredt. Sidekantene er tydelig markerte, og bakhjørnene er mer eller mindre tilbaketrukket. Dekkvingene er langsmale, vanligvis omtrent så brede som brystskjoldet, som oftest med tydelige lengdestriper.

Larvene er sylindriske, glatte med en voksaktige overflate og spredte hår, gjerne rød- eller gulaktige. Hodet er noe flatt med fremoverstrakte kjever. Det bakerste leddet har vanligvis et par kraftige utvekster av varierende form. Beina er ganske korte.

Smellernes larver lever i jorda eller i død ved. Hva de spiser kan variere – noen arter synes å være hovedsakelig planteetere, og enkelte kan være brysomme skadedyr, andre er rovdyr. Mange arter bruker flere år på larveutviklingen. De voksne billene flyr godt og treffes ofte flygende, på blomster eller i vegetasjonen. Mange smellere er skogsinsekter, og en rekke arter, særlig av slekten Ampedus, er knyttet til hule trær. For at disse skal kunne overleve, er det nødvendig at gamle, hule trær blir tatt vare på og også at nye trær får anledning til å stå til de begynner å råtne og blir hule.

Skadedyr og nyttedyr

[rediger | rediger kilde]

Noen arter av tannsmellere er brysomme skadedyr i jord- og hagebruk fordi larvene (kjølmark) spiser røtter.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Slekten har en holarktisk utbredelse, med flest arter i Nord-Amerika, bare én i Europa.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata