Liriomyza

Liriomyza
mine av Liriomyza bryoniae
Nomenklatur
Liriomyza
Mik, 1894
Populærnavn
minérfluer
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
FamilieMinérfluer
UnderfamiliePhytomyzinae
Økologi
Antall arter: 400,
29 arter funnet i Norge [1]
Habitat: på land, larvene minerer i blad av ulike planter
Utbredelse: alle verdensdeler utenom Antarktis
Inndelt i

Liriomyza er en artsrik slekt av små fluer. De voksne fluene er ofte grå og gule på farge, med slank kropp og forholdsvis store vinger. Minérfluenes larver lever inne i planter der de danner miner, det vil si de spiser plantevevet som er under huden (epidermis), men uten å komme til overflaten. De fleste minerer i blad, men alle deler av planten kan angripes. Noen arter av minérfluer er alvorlige skadedyr i landbruk og hagebruk.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (1–6 mm lange), slanke fluer, vanligvis med store vinger. Artene i denne slekten er ofte grå- eller gulaktige (gjerne grå på ryggen og mer eller mindre gule på sidene) med glassklare vinger. Hodet er rundt med runde fasettøyne. Langs innerkanten av fasettøynene sitter det flere børster, men disse kan variere mye i størrelse og antall. Pannen er bred, og de tre punktøynene sitter på en litt opphøyet trekant som ofte er annerledes farget enn resten av pannen. Antennene er av vanlig fluetype, tre-leddete, det ytterste leddet kan være ganske stort eller tilspisset, og bærer en ganske lang og kraftig antennebørste (arista) på oversiden nær roten. Kinnbørste (vibrissa) finnes, munndelene er av vanlig fluetype, ikke påfallende store. Brystet (thorax) har vanligvis kraftige børster på ryggen og sidene. Vingene er store sammenlignet med kroppen, vanligvis gjennomsiktige uten fargeflekker. Beina er korte og kraftige. Bakkroppen er kort og kjegleformet. Hunnene har et kort, men kraftig eggleggingsrør (ovipositor). Larvene er pølseformede, ganske tykke. De eneste tydelige strukturene sett fra utsiden er åndehullene (spiraklene), som sitter på opphøyde vorter på den fremste og bakerste segmentet.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Alle minérfluene har larver som lever inne i planter, de fleste i blad, men også noen i stengler, røtter og frø. Liriomyza-artene angriper særlig planter i kurvplantefamilien, men også kaprifolfamilien, skjermplantefamilien, klokkefamilien, erteblomstfamilien og gressfamilien, og også på karsporeplanter i snellefamilien. Noen arter kan angripe et vidt spenn av vertsarter. Eggene stikkes inn under huden på planten, og larven klekkes etter noen få dager. Larvene spiser opp vevet innenfor ytterhuden og etterlater seg ganger i blad eller stengler, som er synlige utenfra som hvite felter eller tunneler. Disse kalles miner. Lignende miner lages av mange små sommerfugler og enkelte biller og planteveps. Larveutviklingstiden varierer fra en uke til flere måneder. Når larven er utvokst, kryper den vanligvis ut av planten og faller ned på bakken, der den forvandler seg til en puppe. Noen minérfluer kan gjøre stor skade, på jordbruksvekster og særlig på prydplanter der de lyse minene er skjemmende og kan gjøre planten uselgelig. Formen på minene kan ofte brukes til å bestemme arten av minérflue.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Arild Andersen (2016) On the Agromyzidae (Diptera) in Norway, Part 3 - With a check-list for Norwegian Agromyzidae. Norwegian Journal of Entomology 63: 71-95.

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • Andersen, A. 2012. On the Agromyzidae (Diptera) in Norway, Part I. Norwegian Journal of Entomology 59: 5-30.
  • Darvas, B., Skuhravá, M. og Andersen, A. 2000. Agricultural dipteran pests of the Palaearctic region. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera 1: 565-649. Science Herald, Budapest.
  • Skuhravá, M. og Roques, A. 2000. Palaearctic dipteran forest pests. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera 1: 650-692. Science Herald, Budapest.
  • Spencer, K.A. 1976. The Agromyzidae (Diptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna entomologica Scandinavica 5: 1-2. Scandinavian Science Press Ltd, Klampenborg, Danmark.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata