Liste over Canadas visestatsministre

Canadas visestatsminister (engelskDeputy prime minister of Canada, franskVice-première ministre du Canada) er landets viseregjeringssjef.

Stillingen som visestatsminister ble opprettet av Pierre Trudeau i 1977, i stor grad som en anerkjennelse av Allan MacEachens lange virke.[1]

Før denne ble opprettet var stillingen som seniorminister en seremoniell stilling, som ble brukt på en liknende måte og med samme plass på rangordenen.[1] Hvis statsministeren var fraværende, skulle seniorministeren fungere på vegne av denne.[2]

Seniorminister

[rediger | rediger kilde]

      Canadas liberale parti

Bilde Navn
(født–død)
Embetstid Parti Andre stillinger Statsminister Regjering Ref.
Paul Hellyer
(1923–2021)
30. april 1968–23. april 1969 Liberal Transportminister Pierre Trudeau 20. [2][3]

Visestatsminister

[rediger | rediger kilde]

      Canadas liberale parti       Canadas konservative fremskrittsparti       Canadas konservative parti

Bilde Navn
(født–død)
Embetstid Parti Andre stillinger Statsminister Regjering Ref.
Allan MacEachen
(1921–2017)
16. september 1977–4. juni 1979 Liberal President for Det kongelige råd Pierre Trudeau 20. [4]
Embetet ubesatt 4. juni 1979–3. mars 1980 Progressiv-konservativ Joe Clark 21.
Allan MacEachen
(1921–2017)
3. mars 1980–30. juni 1984 Liberal Finansminister
(til 1982)
Pierre Trudeau 22. [5]
Secretary of State of External Affairs
(fra 1982)
Jean Chrétien
(1934–)
30. juni 1984–17. september 1984 Liberal Utenriksminister Joe Turner 23. [5]
Erik Nielsen
(1924–2008)
17. september 1984–30. juni 1986 Progressiv-konservativ President for Det kongelige råd
(til 1985)
Brian Mulroney 24. [5]
Forsvarsminister
(fra 1985)
Don Mazankowski
(1935–2020)
30. juni 1986–25. juni 1993 Progressiv-konservativ President for Det kongelige råd [5]
Regjeringens leder i Underhuset
(til 1989)
President of the Treasury Board
(1987–1988)
Landbruksminister
(1988–1991)
Finansminister
(fra 1991)
Jean Charest
(1958–)
25. juni 1993–4. november 1993 Progressiv-konservativ Industriminister Kim Campbell 25. [5]
Sheila Copps
(1952–)
4. november 4 1993–30. april 1996 Liberal Miljøminister
(til 1996)
Jean Chrétien 26. [5]
Minister for multikulturalisme og statsborgerskap
(fra 1996)
Embetet ubesatt [a] 30. april 1996–19. juni 1996 Liberal
Sheila Copps
(1952–)
19. juni 1996–11. juni 1997 Liberal Minister for multikultralisme og statsborgerskap
(til 1996)
[5]
Minister for den canadiske kulturarven
(fra 1996)
Herb Gray
(1931–2014)
11. juni 1997–15. januar 2002 Liberal [5]
John Manley
(1950–)
15. january 2002–12. desember 2003 Liberal [5]
Finansminister
(fra 2002)
Anne McLellan
(1950–)
12. desember 2003–6. februar 2006 Liberal Solicitor General of Canada
(til 2005)
Paul Martin 27. [5]
Minister for samfunnssikkerhet og beredskap
(fra 2005)
Embetet ubesatt [b][c] 6. februar 2006–20. november 2019 Konservativ Stephen Harper 28.
Liberal Justin Trudeau 29.
Chrystia Freeland
(1968–)
20. november 2019– Liberal Minister of Intergovernmental Affairs
(til 2020)
[5]
Finansminister
(fra 2020)
Type nummerering
  1. ^ Embetet som visestatsminister var en kort tid ubesatt i 1996, da Copps – etter å ha blitt utfordret på sitt valgkampløfte fra 1993 om å fratre hvis regjeringen ikke opphevet vare- og tjenesteskatten – trakk seg fra Parlamentet og kjempet om sitt sete i et suppleringsvalg. Chrétien utnevnte ikke en erstatter under Copps’ fravær fra parlamentet. Etter å ha vunnet suppleringsvalget og kommet tilbake til parlamentet, ble hun gjenutnevnt til embetet.
  2. ^ Harper utnevnte ikke en visestatsminister, selv om Lawrence Cannon i praksis ble utnevnt til nr. to bak Harper i rangorden. Etter Cannons nederlag i valget i 2011, ble Leder av regjeringen i Senatet, Marjory LeBreton, utnevnt til den fremste ministeren som fungerte for Harper i dennes fravær. Etter at LeBreton trakk seg, ble den daværende finansministeren Jim Flaherty og deretter Joe Oliver utnevnt til den neste i rekken.
  3. ^ Justin Trudeau utnevnte heller ikke en visestatsminister under sin første mandatperiode, selv om Ralph Goodale hadde blitt utpekt til å fungere for Trudeau i tilfelle denne ble arbeidsudyktig. Chrystia Freeland ble utnevnt til visestatsminister etter valget i 2019, da Goodale ble beseiret.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Ottawa Citizen, "A Heartbeat From The Top", Charles Lynch, 10. november 1982, s. 3
  2. ^ a b The Gazette (Montreal), "Hellyer Appointed No.2 Man To Rule In Trudeau's Absence", 1. mai 1968, s. 3
  3. ^ Reading Eagle, "Hellyer Quits Cabinet Job", P, 24. april 1969, s. 7
  4. ^ «Twentieth Ministry». Guide to Canadian Ministries since Confederation. Government of Canada. Besøkt 12. juli 2024. 
  5. ^ a b c d e f g h i j k «Canada Ministries, etc.». Rulers.org. Besøkt 12. juli 2024.