Liste over ordførere i Trondheim

Ordfører i Trondheim
Sittende Kent Ranum siden 2023
Type		Wikimedia-personliste etter innehatt stilling eller embete
Virkeområde		Norge
Utpekes av		Trondheim bystyre
Terminlengde		4 år, tidligere 1 eller 2 år
Nettsted		Trondheim kommune

Liste over ordførere i Trondheim viser alle ordførere i Trondheim kommune siden innføringen av formannskapslovene av 1837. Den moderne kommunen har imidlertid røtter tilbake til eldre styreformer i bysamfunnet.

Ordføreren leder forhandlingene i Trondheim bystyre. Ordføreren har ellers møterett i alle kommunale organer. Trondheim var, etter at Oslo og Bergen innførte byparlamentarisme, landets største kommune som ble styrt av et formannskap, ledet av ordføreren.^[a] I 2024 innførte også Trondheim en parlamentarisk styreform, og ordføreren fikk en mer seremoniell rolle.

Siden 1837 har 51 personer blitt valgt til ordførere i Trondheim, i tillegg til to som var oppnevnt under okkupasjonsmyndighetene under siste verdenskrig. Varaordførere som har fungert som ordførere, men ikke vært valgt til vervet, er ikke medregnet. Ordførerne gjenspeiler i stor grad det kommunale selvstyrets og stemmerettens utvikling, idet de første var embedsmenn og kjøpmenn, men har senere fått en bredere sosial og demografisk sammensetning. Etter 1980 har tre kvinner blitt valgt til ordførere. Flere ordførere har også vært stortingsrepresentanter for Trondheim eller for Sør-Trøndelag, statsråder eller fylkesmenn.

Historikk for styreform og ordførervervet

Det kommunale selvstyrets opprinnelse

Det kommunale selvstyret i Trondheim har hatt forskjellige former siden grunnleggelsen i 997, da byen antageligvis ble styrt av ombudsmenn for kongen. Særlige forhold i byene ble regulert av Bjarkøyretten fra 1100-tallet og kong Magnus Lagabøtes bylov fra 1200-tallet. Mange saker kunne avgjøres på bytinget, men en kongelig embetsmann innen rettsforvaltningen, gjaldkeren, ledet møtene og fikk stor innflytelse. På bytinget kunne alle husfaste menn møte. Dommer avsagt av bytinget kunne ankes til bylagtinget. Byen var også underlagt en kongelig utnevnt sysselmann, som styrte sammen med en krets av rådmenn.^[1][2]

I senmiddelalderen var byen styrt av erkebiskopen i Nidaros, som hadde egne ombudsmenn og rådmenn. Ved reformasjonen i 1537 sørget lensherren i Trondhjem for å utpeke en borgermester. Ved denne ordningen ble borgermesteren og hans rådmenn, sammen kalt en magistrat, et embedsverk underlagt lensherren. Borgermestre og rådmenn ble vanligvis rekruttert fra handelspatrisiatet i Søgaden,^[b] som dermed fikk større innflytelse på byens styre og stell.^[1]

Trondheims gamle rådhus, nå folkebibliotek, fra 1700-tallet.

Under eneveldet av 1660 var byens styre ledet av et kollegium av embedsmenn, magistraten. Magistraten var underlagt stiftamtmannen og hadde ansvaret for å forvalte byens materiell, økonomi og offentlige stiftelser. «De eligerte menn»^[c] var et utvalg av borgere, som regel grossister i Søgaden, valgt av og blant de som hadde borgerbrev, som etter hvert fikk mange oppgaver i forvaltningen, især av byens finanser. I begynnelsen var magistraten avvisende til at de eligerte menn skulle revidere magistratens regnskaper, men i 1787 ble det endelig bestemt ved reskript (kongelig forordning) at de eligerte menn skulle anvise byens utgifter. Innen administrasjonen fantes det også en rekke komiteer og kommisjoner, for eksempel en fattigkommisjon og en skolekommisjon.^[1][3][4]

Rådhuset med inventar og arkiver ble rammet ved en rekke bybranner i Trondheim. Den eldste bevarte rådhusbygningen i Trondheim ble reist på tomten til den gamle Olavskirken i 1702 og restaurert etter nok en bybrann i 1704. Alle embedsmenn og eligerte menn, lagtinget, stiftsoverretten og bytinget hadde sine kontorer og møtelokaler i rådhusets annenetasje, mens brannkorpset oppbevarte sitt materiell i førsteetasje. Byens nattvektere møtte også på rådhuset hver kveld for å få oppgitt vindretningen før de patruljerte. I rådhusets kjeller var det fengsel og arrestlokaler. Også etter innføringen av formannskapslovene holdt bystyret i sine 93 første år sine møter på det gamle rådhuset. Det nåværende rådhuset i Trondheim ble opprinnelig bygget i 1895/1896 for Trondhjems Tekniske Læreanstalt. Kommunen kjøpte bygningen i 1929 og flyttet inn med sin administrasjon i 1930, etter en omfattende ombygging.^[5]

Formannskapslovene – ordførervervet oppstår

Rådhuset i Trondheim, ombygget og tatt i bruk som rådhus i 1930.

Ved innføringen av formannskapslovene av 1837 fikk alle menn i byene med borgerbrev, eiendom eller en viss inntekt delta i byens styre. I praksis ble stemmeretten utvidet til også å omfatte embedsmenn og utøvere av frie yrker. Med et manntall på 706 stemmeberettigede skulle det første formannskapet i Trondheim ha ti medlemmer, og bystyret det tredobbelte, i tillegg til formennene. Fire av «de eligerte menn» ble valgt inn i det første formannskapet, men byens første ordfører, Jacob Roll, var ikke blant dem. I det første bystyret var det nesten like mange håndverkere og butikkhandlere som søgadegrossister og embedsmenn.^[6][7]

Utover 1800-tallet fikk bystyret og formannskapet stadig utvidet sine oppgaver, i første omgang innen skole- og fattigstellet.^[8] Ved inngangen til 1900-tallet var kommunen blitt en mektig institusjon i bysamfunnet, både som arbeidsgiver og myndighet.^[9] Ved siden av kommunen utøvde magistraten fortsatt stor myndighet. Magistraten ble først opphevet i 1922, men de to borgermestrene fortsatte i sine stillinger frem til innføringen av det moderne rådmannsstyret i 1939.^[1][10] Kommunens oppgaveportefølje ble stadig utvidet, og ordføreren inntok en desto mer aktiv rolle i politikkutformingen og maktutøvelsen.^[11][12]

Økning i folketallet og utvidelser av stemmeretten gjorde at antallet representanter i bystyret økte gradvis til 68 i 1898. I 1901 ble antallet fastsatt til 67, i 1904 til 68, i 1922 til 76, i 1955 til 77, og i 1963 til 85 representanter.^[1] Trondheim bystyre var landets største folkevalgte forsamling utenom Stortinget før antallet representanter igjen ble redusert til 67 i 2011.^[13] Fra 1979 til 1992 hadde Trondheim også 24 bydelsutvalg, deretter seks bydelsråd som ble avskaffet i 2000.^[1][14]

Det har vært partidannelser i bystyret siden slutten av 1800-tallet. I partisystemet etter den andre verdenskrig har ordførervervet i Trondheim, etter et langvarig arbeiderpartistyre i etterkrigstiden, vekslet mellom Arbeiderpartiet og Høyre.^[15][16]

Ordføreren i Trondheim har siden 1968 båret et kjede ved seremonielle anledninger. Ordførerkjedet ble overrakt som gave fra byens 109 fagforeninger. Kjedet i sølv og emalje, og satt sammen av 32 fag- og yrkesmerker, ble formgitt av gullsmed Harry Sørby og utarbeidet av gullsmed Arne Hansen.^[17]

Ordførere siden formannskapslovene av 1837

Ordfører			Tiltrådte	Fratrådte	Partitilhørighet	Stilling
		Jacob Roll (1783–1870)	10. april 1837	14. mai 1838		Justitiarius ved stiftsoverretten
		Balthazar Schnitler[d] (1787–1851)	14. mai 1838	31. desember 1838		Assessor
		Jacob Roll (1783–1870)	1. januar 1839	31. desember 1839		Justitiarius ved stiftsoverretten
		Balthazar Schnitler (1787–1851)	1. januar 1840	31. desember 1841		Assessor
		Nicolai Jenssen (1792–1867)	1. januar 1842	31. desember 1842		Kjøpmann
		Samuel Bætzmann (1800–1859)	1. januar 1843	31. desember 1844		Politimester
		Frederik Moltke Bugge (1806–1853)	1. januar 1845	31. desember 1845		Rektor
		Hans Peter Jenssen (1797–1868)	1. januar 1846	31. desember 1846		Kjøpmann
		Nicolai Jenssen (1792–1867)	1. januar 1847	31. desember 1848		Kjøpmann
		Frederik Moltke Bugge (1806–1853)	1. januar 1849	31. desember 1850		Rektor
		Samuel Bætzmann (1800–1859)	1. januar 1851	31. desember 1853		Politimester
		Fredrik Georg Lerche (1807–1883)	1. januar 1854	31. desember 1854		Overrettssakfører
		Samuel Bætzmann (1800–1859)	1. januar 1855	31. desember 1856		Politimester
		Johan Christian Grabow (1812–1877)	1. januar 1857	31. desember 1857		Overrettssakfører
		Fredrik Georg Lerche (1807–1883)	1. januar 1858	31. desember 1858		Overrettssakfører
		Gerhard Meldahl (1815–1877)	1. januar 1859	31. desember 1859		Justitiarius ved stiftsoverretten
		Christian Petersen (1801–1875)	1. januar 1860	31. desember 1860		Stiftsprost
		Einar Gram (1817–1885)	1. januar 1861	31. desember 1861		Kjøpmann
		Ove Høegh (1814–1863)	1. januar 1862	31. desember 1862		Overlege
		Fritz Lorck (1815–1901)	1. januar 1863	31. desember 1864		Kjøpmann
		Aage Schavland (1806–1876)	1. januar 1865	31. desember 1865		Residerende kapellan
		Ove Christian Roll (1816–1869)	1. januar 1866	31. desember 1866		Justitiarius ved stiftsoverretten
		Fritz Lorck (1815–1901)	1. januar 1867	31. desember 1868		Kjøpmann
		Michael Getz (1816–1875)	1. januar 1869	31. desember 1869		Kjøpmann
		Fritz Lorck (1815–1901)	1. januar 1870	31. desember 1870		Kjøpmann
		Carl Arnoldus Müller (1818–1893)	1. januar 1871	31. desember 1871		Rektor
		Christian Worm Sommerschild Hirsch (1827–1887)	1. januar 1872	31. desember 1873		Banksjef
		Johannes Musæus Nissen (1820–1893)	1. januar 1874	31. desember 1876		Postmester
		Johan Bergh (1838–1925)	1. januar 1877	31. desember 1877		Høyesterettsadvokat
		Christian Hulbert Hielm (1834–1902)	1. januar 1878	31. desember 1878		Driftsbestyrer
		Christian Worm Sommerschild Hirsch (1827–1887)	1. januar 1879	31. desember 1882	Høyre	Banksjef
		Jens Ludvig Paul Flor (1827–1887)	1. januar 1883	31. desember 1884	Høyre	Tollinspektør
		Karl Ludvig Bugge (1840–1916)	1. januar 1885	31. desember 1885	Høyre	Høyesterettsadvokat
		Christian Hulbert Hielm (1834–1902)	1. januar 1886	31. desember 1886	Høyre	Driftsbestyrer
		Johan Bergh (1838–1925)	1. januar 1887	31. desember 1887	Høyre	Høyesterettsadvokat
		Marius Bøckman (1846–1928)	1. januar 1888	31. desember 1888	Høyre	Lege
		Bernhard Konrad Bergersen (1847–1927)	1. januar 1889	31. desember 1890	Høyre	Overrettssakfører
		Ingebrigt Buaas (1852–1902)	1. januar 1891	31. desember 1892	Høyre	Overrettssakfører
		Sverre Klingenberg (1844–1913)	1. januar 1893	31. desember 1894	Høyre	Overrettssakfører
		Carl Nielsen (1836–1910)	1. januar 1895	31. desember 1895	Høyre	Kontorsjef
		Christian Knudtzon Schaanning (1855–1923)	1. januar 1896	31. desember 1896	Høyre	Banksjef
		Bernhard Konrad Bergersen (1847–1927)	1. januar 1897	31. desember 1898	Høyre	Overrettssakfører
		Andreas Berg (1861–1944)	1. januar 1899	31. desember 1901	Høyre	Overrettssakfører
		Hans Bauck (1864–1930)	1. januar 1902	31. desember 1904	Høyre	Overrettssakfører
		Christian Thaulow (1864–1930)	1. januar 1905	31. desember 1907	Høyre	Kjøpmann
		Andreas Berg (1861–1944)	1. januar 1908	31. desember 1910	Høyre	Banksjef
		Odd Klingenberg (1871–1944)	1. januar 1911	31. desember 1916	Høyre	Høyesterettsadvokat
		Ole Konrad Ribsskog (1866–1941)	1. januar 1917	31. desember 1919	Arbeiderpartiet	Overlærer
		Einar Dahl (1880–1956)	1. januar 1920	31. desember 1921	Høyre	Overrettssakfører
		Francis Kjeldsberg (1869–1948)	1. januar 1922	31. desember 1922	Høyre	Kjøpmann
		Kristian Bryn (1869–1942)	1. januar 1923	31. desember 1925	Frisinnede	Banksjef
		Andreas Moe (1883–1956)	1. januar 1926	31. desember 1930	Høyre	Kjøpmann
		Johan Cappelen (1899–1947)	1. januar 1931	31. desember 1934	Frisinnede	Høyesterettsadvokat
		Harald Pedersen[e] (1888–1945)	1. januar 1935	28. februar 1935	Høyre	Professor i metallurgi
		Ivar Skjånes (1888–1975)	1. mars 1935	31. oktober 1940	Arbeiderpartiet	Lektor
		Olav Bergan[f] (1890–1970)	1. november 1940	30. november 1943	NS	Banksjef
		Sverre Colbjørnsen Stokstad[f] (1899–1986)	1. desember 1943	8. mai 1945	NS	Apotekbestyrer
		Ivar Skjånes (1888–1975)	9. mai 1945	31. desember 1947	Arbeiderpartiet	Lektor
		John Aae (1890–1968)	1. januar 1948	31. desember 1957	Arbeiderpartiet	Disponent
		Olav Gjærevoll (1916–1994)	1. januar 1958	31. januar 1963	Arbeiderpartiet	Professor i botanikk
		Odd Sagør (1918–1993)	1. februar 1963	30. juni 1970	Arbeiderpartiet	Avdelingssjef
		Kaare Tønne (1916–1991)	1. juli 1970	31. desember 1975	Arbeiderpartiet	Rektor
		Axel Buch (1930–1998)	1. januar 1976	31. desember 1979	Høyre	Disponent
		Olav Gjærevoll (1916–1994)	1. januar 1980	31. desember 1981	Arbeiderpartiet	Professor i botanikk
		Anne-Kathrine Parow (1938–2001)	1. januar 1982	31. desember 1984	Arbeiderpartiet	Adjunkt
		Per Berge (1932–)	1. januar 1985	31. desember 1989	Arbeiderpartiet	Kjemiingeniør
		Marvin Wiseth (1951–)	1. januar 1990	31. mars 1998	Høyre	Disponent
		Anne Kathrine Slungård[g] (1964–)	1. april 1998	9. oktober 2003	Høyre	Funksjonær
		Rita Ottervik (1966–)	9. oktober 2003	26. oktober 2023	Arbeiderpartiet	Funksjonær
		Kent Ranum (1976–)	26. oktober 2023		Høyre	Forretningsmann

Fotnoter

Type nummerering

1. Formannskapet fungerte også som plan- og bygningsmyndighet (bygningsråd) i Trondheim kommune.
2. Handelspatrisiatet i Søgaden (nå Kjøpmannsgaten) dannet en egen stand i Trondheim. De var ofte familier som innvandret fra Danmarks sydlige riksdeler, fremfor alt Flensburg, på 1600- og 1700-tallet. Grossistene i Søgaden drev både import- og eksportforretninger, rederivirksomhet, bergverk og skogbruk. Overskuddene gikk ofte til å etablere industri som teglverk, møllebruk, bryggerier og næringsmiddelbedrifter. Mange av grossistene var lite omstillingsdyktige etter opphevelsen av handelsprivilegiene i 1840- og 1850-årene, og tapte store verdier under den økonomiske krisen i 1870-årene.
3. Begrepet «eligert» kommer av verbet «eligere», «velge ut». Det brukes kun om historiske forhold, om borgerrepresentantene i de gamle bysamfunnene.
4. Schnitler erstattet Jacob Roll som ordfører fra 14. mai 1838 og ut året. Jacob Schavland Gram var varaordfører.
5. Formannskaps- og ordførervalget for 1935 ble annullert etter anke til departementet. Pedersen tapte for Ivar Skjånes ved loddtrekning i omvalget.^[18]
6. ^ Bergan og Stokstad var innsatt av okkupasjonsmyndighetene under den andre verdenskrig. Arne Høeg var varaordfører.
7. Liv Sandven var fungerende ordfører under Anne Kathrine Slungårds fødselspermisjon fra august 2001 til juni 2002.

Referanser

1. ^ Bratberg, Terje (1996). «Styresett». Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 10–13. ISBN 978-82-573-0642-7. 
2. Mathiesen, Henrik (1920). Trondhjems ordførere og viceordførere 1837 til 1919 (særtrykk). Trondhjem. s. 7–10. 
3. Berge, Johannes (1960). Trondhjem Bystyre 1827–1842. Fra eligerede Mænd til Formandskab. Trondhjemske samlinger, rekke 3, bind 1, hefte 5–6. Trondhjems Historiske Forening. s. 249–250 og 263–270. 
4. Mykland, Knut (1996). «Byens styre og de kommunale oppgaver». Trondheim bys historie. Bind 3: Fra Søgaden til Strandgaten, 1807–1880. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. s. 92–108. ISBN 82-00-22858-4. 
5. Johansen, O.J. (1936). Den tusenårige by ved Nidelven. Trondhjem fra Olav Tryggvason til Håkon VII. Trondhjem: Aktietrykkeriet. s. 182–185. 
6. Berge, Johannes (1960). Trondhjem Bystyre 1827–1842. Fra eligerede Mænd til Formandskab. Trondhjemske samlinger, rekke 3, bind 1, hefte 5–6. Trondhjems Historiske Forening. s. 293–294. 
7. Mykland, Knut (1996). «Nytt kommunestyre – gamle oppgaver». Trondheim bys historie. Bind 3: Fra Søgaden til Strandgaten, 1807–1880. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. s. 177–178. ISBN 82-00-22858-4. 
8. Mykland, Knut (1996). «Nytt kommunestyre – gamle oppgaver». Trondheim bys historie. Bind 3: Fra Søgaden til Strandgaten, 1807–1880. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. s. 179–196. ISBN 82-00-22858-4. 
9. Danielsen, Rolf (1997). «Kommune og bysamfunn». Trondheims historie 997–1997. Bind 4: «En exempelløs fremgang», 1880–1920. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. s. 157–203. ISBN 82-00-22859-2. 
10. Kirkhusmo, Anders (1997). «Det konservative regimet: administrasjonen». Trondheims historie 997–1997. Bind 5: Vekst gjennom krise og krig, 1920–1964. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. s. 158–159. ISBN 82-00-22860-6. 
11. Kirkhusmo, Anders (1997). «Kommunens store tid». Trondheims historie 997–1997. Bind 5: Vekst gjennom krise og krig, 1920–1964. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. s. 330–352. ISBN 82-00-22860-6. 
12. Stugu, Ola Svein (1997). «Styrende og styrte». Trondheims historie 997–1997. Bind 6: Kunnskapsbyen 1964–1997. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. s. 270–288. ISBN 82-00-22861-4. 
13. Hansen, Hermann (29. april 2009). «Krymper bystyret». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 21. oktober 2018. Besøkt 21. oktober 2018. 
14. «Trondheim rører på seg». Adresseavisen. 10. november 2014. Arkivert fra originalen 21. oktober 2018. Besøkt 21. oktober 2018. 
15. Kirkhusmo, Anders (1997). «Kommunens store tid». Trondheims historie 997–1997. Bind 5: Vekst gjennom krise og krig, 1920–1964. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. s. 330–334. ISBN 82-00-22860-6. 
16. Stugu, Ola Svein (1997). «Styrende og styrte». Trondheims historie 997–1997. Bind 6: Kunnskapsbyen 1964–1997. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. s. 273–276. ISBN 82-00-22861-4. 
17. «Trondheims ordførerkjede er 50 år». Trondheim kommune. 19. oktober 2018. Arkivert fra originalen 28. oktober 2018. Besøkt 28. oktober 2018. 
18. Kirkhusmo, Anders (1997). Trondheims historie 997–1997. Bind 5: Vekst gjennom krise og krig, 1920–1964. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. s. 206–207. ISBN 82-00-22860-6. 

Litteratur

Allmenne verk

• Bratberg, Terje (1996). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-0642-7. 
• Danielsen, Rolf (1997). Trondheims historie 997–1997. Bind 4: «En exempelløs fremgang», 1880–1920. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-22859-2. 
• Kirkhusmo, Anders (1997). Trondheims historie 997–1997. Bind 5: Vekst gjennom krise og krig, 1920–1964. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-22860-6. 
• Mykland, Knut (1996). Trondheim bys historie. Bind 3: Fra Søgaden til Strandgaten, 1807–1880. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-22858-4. 
• Sjøholt, Peter (1971). Strinda bygdebok. Bind 4: … og bygda ble by. Strindas historie 1945–1963. Utgitt av Strinda bygdeboknemnd. Trondheim: I kommisjon hos F. Bruns bokhandels forlag. 
• Stugu, Ola Svein (1997). Trondheims historie 997–1997. Bind 6: Kunnskapsbyen 1964–1997. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-22861-4. 

Avhandlinger, spesialartikler og jubileumsskrifter

• Berge, Johannes (1960). Trondhjem Bystyre 1827–1842. Fra eligerede Mænd til Formandskab. Trondhjemske samlinger, rekke 3, bind 1, hefte 5–6. Trondhjems Historiske Forening. 
• Fagerjord, Annelise O. (1973). Konservativ krisepolitikk i Trondheim kommune 1930–1935 (hovedfagsoppgave i historie). Universitetet i Trondheim. 
• Jensås, Henry Kristian (1980). «Selvstyre i egen kommune 1899–1963». Tiller. Bygd – og by. Utgitt av Trondheim kommune. s. 187–207. ISBN 82-990636-0-4. 
• Larssen, Christian (2000). LO i Trondheim 90 år. Trondheim. 
• Mathiesen, Henrik (1920). Trondhjems ordførere og viceordførere 1837 til 1919 (særtrykk). Trondhjem. 
• Mathiesen, Henrik (1945) [1922]. Fortegnelse over magistratpersoner i Trondhjem 1377–1922. Trondheim. 
• Totland, Åse (1975). Dannelsen av Grundlovsforeningen i Trondhjem, og Trondheim Høyres syn på unionspolitikken og noen sentrale rikspolitiske spørsmål (hovedfagsoppgave i historie). Universitetet i Trondheim.  [Upublisert manuskript]
• Øksendal, Lars, Jenssen, Frank, Skjøtskift, Ingrid og Fjellbu, Arne (red.) (1993). Trondheim Høyre 110 år 1883–1993. Trondheim. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

Se også

• Liste over ordførere i Byneset 1837–1963
• Liste over ordførere i Leinstrand 1837–1963
• Liste over ordførere i Strinda 1837–1963
• Liste over ordførere i Tiller 1898–1963
• Liste over stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger 1814–1953
• Politikk i Trondheim

Eksterne lenker

• (en) Mayors of Trondheim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons