Liten gaffelstjert

Liten gaffelstjert
Nomenklatur
Furcula furcula
Clerck, 1759
Populærnavn
liten gaffelstjert
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieTannspinnere
SlektFurcula
Økologi
Habitat: løvskog
Utbredelse: den palearktiske sone; i Norge nord til Nordland

Liten gaffelstjert (Furcula furcula) er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Denne ganske lille, gråhvite arten har larver på selje og finnes i Norge nord til Nordland.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

En forholdsvis liten (vingespenn 28 – 35 mm) spinner, ganske sterkt varierende i fargen. Den vanligste varianten er hvit med et grått tverrbånd i vingen, men det forekommer også ganske ensfarget grå individer. Hodet er middels stort, antennene er snaut halvparten så lange som forvingene og fjærformede hos begge kjønn, smalere hos hunnene enn hos hannene. Kroppen er kort og tykk, tett ullaktig hårete. Brystet er vanligvis hvitt med en stor, mørkebrun og gulaktig, flekk i midten, sjeldnere helt mørkt. Bakkroppen er hvit til brunlig. Forvingen er vanligvis hvit med et bredt, grått tverrbånd i den innerste halvdelen og en mindre, grå flekk ved fremkanten nær spissen. Mellom disse er det flere tynne, mørke, siksak-formede tverrstriper. Det grå tverrbåndet er kantet med svart, og noen gule flekker. Hos noen individer er vingenes grunnfarge like mørk som tverrbåndet, og tegningene kan også være nesten helt visket ut. Bakvingen er skittenhvit til grå, litt mørkere langs ytterkanten. Larven er gulgrønn på buken og på sidene, rødbrun på ryggen. Den har en spiss pukkel på tredje kroppsledd og to lange, piggete, rørformede vedheng på bakkroppsspissen. Hodet kan trekkes inn i den tykke forkroppen. Fra bakkroppsvedhengene kan det skytes ut tynne, piskeaktige, røde utvekster.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Liten gaffelstjert finnes i og ved løvskog, den kan også dukke opp et stykke fra der det finnes egnede biotoper og vandrer trolig en del. Larvene lever på busker og trær i pilefamilien (Salicaceae), bjørkefamilien (Betulaceae) og bøkefamilien (Fagaceae), i Norden særlig osp (Populus tremula), selje (Salix caprea), vier-arter (Salix spp.) og bjørk (Betula spp.). De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – juni, i varme somre kan det forekomme en andre generasjon i august – september. Begge kjønn kommer gjerne til lys, men hannene i større utstrekning enn hunnene. Etter paringen legger hunnen 80 – 120 egg, enkeltvis eller to – tre sammen, på oversiden av bladene til egnede vertsplanter. Eggene klekkes etter seks – ti dager. Larvene lever enkeltvis. Man kan se at de sitter og soler seg. Dersom larven blir forstyrret, løfter den forkroppen og bakkroppsspissen, trekker hodet inn i forkroppen og skyter ut de røde piskene fra bakkroppsvedhengene. Denne atferden er trolig nok til å skremme de fleste rovdyr. Når larven er utvokst på ettersommeren, skifter den farge til mørk brunlig, og spinner seg inn i en hard kokong festet til trestammen eller en grein. Den forvandler seg til en puppe som overvintrer, av og til to ganger, før den klekkes. Puppen skiller ut en væske som mykner opp den harde kokongen før den klekkes.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Liten gaffelstjert finnes fra Mellom-Europa, østover gjennom Russland, til Kina, Japan og Korea, og også i Nord-Amerika. Den mangler i middelhavsområdet. Arten er delt opp i ti ulike underarter. I Norge finnes den spredt nordover til de sørlige delene av Nordland.

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata