Ljusterö
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Ljusterö | |||
|---|---|---|---|
| Geografi | |||
| Plassering | Østersjøen | ||
| Øygruppe / del av | Stockholms skjærgård | ||
| Areal | 62,05 km² | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Sverige | ||
| Posisjon | |||
 Ljusterö 59°31′34″N 18°37′25″Ø | |||
Ljusterö er den største øya i Stockholms skjærgård som ikke har broforbindelse med fastlandet. Øya ligger i Österåker kommune, og er den 17. største øya i Sverige.
Øya har fergesamband til Östanå og båtforbindelse til Stockholm sentrum. Øya har i underkant av 1 600 fastboende, men i sommerhalvåret bor det mellom 25 000 og 30 000 på øya.
Historie
[rediger | rediger kilde]Øyas eldste historie og kultur bærer preg av jordbruk, jakt og fiske som næringsveier. Fisket var lenge den viktigste næringsveien, men da skogen senere ble ryddet ti dyrkbar mark ble jordbruket viktigste næringsvei.
Øya var fram til 1800-tallet delt i to: Norra og Södra Ljusterö, men landhevningen skapte etterhvert en sammenhengende øy.
I et skrift fra 1322 omtales øya som Sudhralyustra, i betydningen søndre ljuster. En teori er at navnet kommer fra at øyas to sørlige, spisse odder minner om en lystregaffel.
I 1301 stadfestet kong Birger Magnusson en eiendomsoverdragelse mellom Abjörn Sixtensson og Karl Gregersson (Läma) hvor Södra Ljusterö var en del av denne. Øyen ble igjen nevnt i en ny eiendomshandel i 1322.
Norra Ljusterö ble gitt som len til Per Brahe den eldre på Rydboholms slott, og i 1641 til riksmarskalk Lennart Torstenson. Hans enke bodde senere i perioder på øya.
I 1535 blir det omtalt at det er 28 såkalte skattebønder (frie bønder) på Ljusterö, (18 på Norra Ljusterö og 10 på Södra Ljusterö). I løpet av de neste 40 årene kom det bare ytterligere to til, mens i perioden 1632 og 1719 økte antall gårder til rundt 100.
I 1719 hadde hele Stockholms skjærgård en samlet befolkning på rundt 2 800 personer, hvorav rundt 700 av disse bodde på Ljusterö. Rundt 400 av dem kan identifiseres ved navn, i første rekke i manntallslister. Den dyrkbare marken hadde da økt til rundt 250 hektar, og de største gårdene var ved Bolby, Gärdsvik og ved Mellansjö.
