Lough Ramor
| Lough Ramor | |||
|---|---|---|---|
| Loch Ramhar | |||
 Utsyn over Lough Ramor | |||
| Land | Irland | ||
| Grevskap | Cavan | ||
| Areal | 7,41 km² | ||
| Dybde | 5,5 m (maks) | ||
| Tilløp | Kells Blackwater | ||
| Utløp | Kells Blackwater | ||
 Lough Ramor 53°49′00″N 7°05′00″V | |||
Lough Ramor, historisk Loch Muinreamhair (irsk: Loch Ramhar)[1] er en naturlig innsjø (lough/loch) på 741 hektar i grevskapet Cavan i Irland. Landsbyen Virginia ligger ved innsjøen. Fra tidlige opptegnelser identifiserte helgenbiografien Vita tripartita Sancti Patricii innsjøen for å være innenfor territoriet til Cenal Muinreamhair. Den bokstavelige betydningen av begrepet Muinreamhair er «tykknakke» og ser ut til å være avledet fra en forhistorisk eller mytisk forfedrekriger, noe som betyr stor styrke. Loch Muinreamhair vises også i tidlige manuskripter til Annalene av de fire mesterne.[2]
Lough Ramor er et foreslått naturarvområde (Natural Heritage Area, pNHA)[3] og innsjøen renner ut i elven Kells Blackwater, utpekt som et spesielt viktig verneområde (SAC)[4] under programmet Natura 2000 for bevaring av habitater for dyrelivet.[5]
Naturmiljø
[rediger | rediger kilde]
Lough Ramor er et delvis skogkledd våtmarksområde med mange arter av dyreliv. Nesten halvparten av 0,69 km2 av skogen Deerpark en gang var eikeskog, og hvor tømmer ble hogd for bygnings- og landbruksformål. I løpet av 1600-tallet måtte tidlige nybyggere i Virginia transportere bygningstømmeret fra vestlige Cavan og Fermanagh. Tidlig på 1800-tallet var det omfattende treplanting av ask, alm, eik, lerk, gran og furu. Noen av de gamle løvtrærne ble plantet av markien fra Headfort på 1900-tallet og senere ble flere brede bladvarianter plantet, som platan, hvor hensikten er å sikre biologisk mangfold.[6]
Lough Ramor er en svørt grunn innsjø med en pH på 7,5 og en maksimal dybde på seks meter. Vannet er ernæringsmessig dårlig, men blir periodisk beriket, noe som resulterer i algeoppblomstring.[7] Ettersom den ligger på en annen bergart enn ved andre innsjøer i grevskapet Cavan, er den også forskjellig i utseende. Mye av fjæra har semi-naturlig skog av or, vier og hassel. Fuglesamfunnet på i disse omgivelsene består av trekrypere, stjertmeis, gransanger, løvsanger og munkfugler, vanlig ringdue, fasaner, rugder, og mer sjeldne fugler som polargås.[8]
Øyene i innsjøen er for det meste dekket av vier, men på mer åpne steder hekker hettemåke, stokkand, og siland, mens toppdykker foretrekker i stor grad innsjøens fastlandsbredder.[9]
Strekninger langs innsjøens bredder med gjørmete eller steinete underlag gir nisjer for ringblom og hønsegras. Plantene langs breddene er viktige og med overvintrende fugler er Lough Ramor et viktig våtmarksområde.
Historie
[rediger | rediger kilde]Oldtiden
[rediger | rediger kilde]
Det er bevis på tidlig bosetning i regionen ved Lough Ramor som kan dateres tilbake til 2000 f.Kr. Det sto en gang en neolittisk dysse, eller gravsted, i distriktet Ballaghanea.[10] En ganggrav som nå er i dårlig forfatning er identifisert i et beiteland omtrent 1 km sørøst for Virginia og underkant halv km nordøst for kysten av Lough Ramor. I den nordlige enden er det en stor stein på 1,45 m Lang, 0,65 m tykk og 1,30 m høy.[11] Andre steinmarkeringer fra bronsealderen er identifisert i Munterconnacht.
I løpet av 200-tallet ble en rekke bygdeborger etablert for å beskytte kongeriket Tara. På 800-tallet ledet Máel Sechnaill mac Maíl Ruanaid, konge av Meath, et angrep for å utrydde en gjeng tyver og skurker som hadde etablerte seg på øya i innsjøen. En irsk krønike beskriv hendelsen:[12] «Rivningen av øya Loch Muinreamhair av Maelseachlainn, sønn av Maelruanaidh mot en mengde «dødens sønner» av Luigni og Gailenga som plyndret distriktene på anmodning av utlendingene (nordmenn), og de ble ødelagt av ham.»
Tidlige kristne bosetninger
[rediger | rediger kilde]I den første tiden etter at kristendommen begynte å spre seg på Irland på 400-tallet finnes det vage referanser til en tidlig kristen etablering i området Loch Muinreamhair, blant annet i Martyrology of Donegal, der 6. februar er registrert som festdagen for helgene Brandubh og Coluim av Loch Muinreamhair.[13] Det er en lignende oppføring i martyrfortegnelsen Félire Húi Gormáin[14] og andre udaterte irske kalendere. Det er nesten ikke annen informasjon om de første kristne lederne. Det antas at en øy eller eller bygning av typen crannog (hus på stolper i innsjøen) ble brukt som det første grunnlaget for den tidlige kirken i Loch Muinreamhair, men de synes å ha flyktet etter kort tid. Det tidlige navnet på en slik øy er ikke registrert, men siden begynnelsen av 1700-tallet har den vært kjent lokalt som Woodward's Island, en øy på østsiden av innsjøen. Det ble fortalte at det var et kloster på øya og at det var en liten gravplass knyttet til dette klosteret.[15]
Et krigersk folk skal ha hersket over regionene Blackwater og Ramor, hvor det kan utledes at sankt Patrick sendte misjonærer inn i territoriet og at de hellige Brandubh og Coluin var disse tidlige misjonærene, men verken Brandubh eller Coluin er nevnt i Annalene av de fire mesterne. Navnet Brandubh (bokstavelig talt tolket som «Svarte Ravn») finnes dog som en konge av Leinster, Brandub mac Echach (død 605), som omtalt i Leinsterboken, men det er mulig at det er en forveksling, enten av det første navnet eller det andre.[16]
Middelalderens øykirke tilhørte augustinerordenens kloster for Jomfru Maria i Ceannannus (Kells), en anglo-normannisk institusjon, som ikke må forveksles med et tidlig kloster i Ceannannus som ble grunnlagt av den hellige Columba. Det var en lokal tradisjon at noen av de tidlige munkene som bodde på øya ble drept av tyver som plyndret kirken. Augustinerne overtok stedet, sannsynligvis i løpet av 1200-tallet, etter at bispedømmets grenser ble endret til å omfatte det nye bispedømmet Kilmore i territoriet som da ble kjent som East Breifne.[17]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Loch Ramhar / Lough Ramor, Placenames Database of Ireland
- ^ Annals of the Four Masters, File Description, Corpus of Electronic Texts Edition
- ^ «NPWS Designations Viewer», National Parks and Wildlife Service (Ireland).
- ^ «Special Areas of Conservation (SAC)», National Parks & Wildlife Service
- ^ «River Boyne and River Blackwater SAC», National Parks and Wildlife Service (Ireland).
- ^ «Deerpark – Virginia», Coillte.ie
- ^ «Areas of Scientific Interest in Co. Cavan» (PDF), Npws.ie 1981
- ^ «Birdwatch Lough Ramor Cavan», Bird Guides
- ^ Laverty, Laura (11. juni 2020): «Species Focus- Great Crested Grebe (Podiceps cristatus)», Lough Neagh Partnership
- ^ «Ballaghanea», Placenames Database of Ireland (med kart)
- ^ Valera, Ruaidhri de; O'Nuallain, Sean (1972): Survey of The Megalithic Tombs of Ireland (PDF), Dublin: The Stationery Office; s. 135-136
- ^ MacCarthy, Dan (23. august 2021): «Islands of Ireland: The bountiful history of the 'Killarney of the North'», Irish Examiner
- ^ O'Clery, Michael (1864): Martyrology of Donegal: A Calendar of the Saints of Ireland, Irish archael. & Celtic Soc.; s. 379
- ^ Gorman (2016): Félire Húi Gormáin: The Martyrology of Gorman (via Google), Palala Press, ISBN 978-1357432461
- ^ «Woodworth's Island», Duchas.ie
- ^ O'Brien, M.A. (1952): «A Middle-Irish Poem on the Birth of Āedān Mac Gabrāin and Brandub Mac Echach», Ériu Vol. 16, Contributions in Memory of Osborn Bergin, s. 157-170
- ^ Diocese of Kilmore
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde](en) Lough Ramor – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
