Lu Jiuyuan
| Lu Jiuyuan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. mars 1139 Jinxi | ||
| Død | 10. jan. 1193[1] (53 år) | ||
| Beskjeftigelse | Filosof | ||
| Far | Lu He[2] | ||
| Barn | Lu Chizhi[2] | ||
| Nasjonalitet | Song-dynastiet[2] | ||
Lu Jiuyuan (kinesisk: 陸九淵, pinyin: Lù Jiǔyuān, stilnavn: Lu Zijing 陸子靜, Cunzhai 存齋 eller Xiangshan jushi 象山居士; også kalt 陆象山 Lù Xiàngshān, født 26. mars 1139 i Jinxi i Fuzhou i Jiangxi i Kina, død 10. januar 1193 i Jingmen i det som i dag er Hubei) var en kinesisk neokonfuciansk filosof under det sørlige Song-dynasti.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han var mandarin og lærer og rival til den store neokonfucianske rasjonalisten Zhu Xi (朱熹, 1130-1200). I 1175 deltok han i en konferanse blant neokonfucianerne organisert av Lü Zuqian 呂祖謙, dette var den berømte Gåsesjødebatten 鵝湖之會. Her motsa han den store filosof Zhu Xi på flere lærepunkter. Mens Zhu Xi ble leder av Den himmelske ordens skole (lixue 理學) gikk Lu Jiuyuan helt andre veier.
Lu lærte at den fulle innsikt om «veien» (dao) kommer fra den vedvarende indre refleksjon og selvgranskning. Ved dette utvikler eller gjenvinner man den fundamentale godhet som hviler i den menneskelige natur. Dette ble en egen skoleretning som han regnes som grunnlegger av Åndens skole (tradisjonell kinesisk: 心學; pinyin: Xīnxué). Ånden betraktet han som Verdens opphav. Han sa: «Universet er min Ånd, og min Ånd er Universet».[3]
Dette står i sammenheng med hans filosofi om det opprinnelige sinn (original mind). Dette konseptet finner kinesisk filosofi først hos Mencius (372 til 289 f.Kr.), men Lu Jiuyuan videreutvikler det. Det opprinnelige sinn innebærer at alle mennesker er født med en iboende moralsk innsikt og dygd. Dette opphavelige sinn er firfoldig; Mencius kalte dem hjertets fire røtter:
- Medfølelse - Menneskelighetens rot (ren).
- Skam - Rettskaffenhetens rot (yi).
- Respekt - Verdighetens og den rituelle observans' rot (li).
- Kunnskap om rett og galt - Visdommens rot (zhi).[4]
Likesom de ekte røtter slik man finner dem i den fysiske natur må disse fire røtter først næres og pleies innen planten kan blomstre. Med andre ord: Røttene er bare tendenser som finnes i sinnet. Disse hjertets fire røtter krever rett næring og omsorg for å kunne vokse seg seg sterke og kunne manifestere sin sanne natur, som er den moralske dygd.
Lu Jiuyan mente at moralske dygder er iboende tilstede i det menneskelige hjerte/sinn, og at - beriket fra Himmelen - menneskelighet og rettskaffenhet former menneskenes opphavelige sinn. Dette opprinnelige sinn er noe alle mennesker deler, både vismenn og de alminnelige mennesker, og dets sannhet er uten alder, og evig.[5]
Lus verker ble ikke offentliggjort før etter hans død. Hans lære ble revidert og videreutviklet tre århundrer senere av Wang Yangming (1472-1529), som gjenopprettet den neokonfucianske Xinxue-skolen, men da etterhvert kalt Lu-Wang-skolen[6], med klar idealistisk innretning. Den ble en av de dominerende filosofiske læreretninger i Kina og Japan.[7]
Hans filosofi ble gjenopplivet av Liang Sou-ming (1893-1988) med boken The Civilization and Philosophy of the East and the West (1921).
Verker
[rediger | rediger kilde]- Lu Jiuyuan ji 陆九渊集 (Zhonghua shuju 1980)
- Xiangshan xiansheng quanji 象山先生全集
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ =宇宙便是吾心，吾心即是宇宙 (jfr. «Lu Jiuyuan», i: Han-Ying Zhongguo zhexue cidian. Kaifeng 2002, s. 397: “the univere is my mind and my mind is the universe”.)
- ^ D.C. Lau, Mencius: (Penguin Books 1970, 2003) s.38.
- ^ Xingzhong Yao, An Introduction to Confucianism: (Cambridge University Press 2000) s.110.
- ^ Etter Lu Jiuyuan (Lu Xiangshan) og Wang Yangming (Wang Shouren).
- ^ jfr. Rolf Trauzettel: «Wang Yangming», i: Anne Eusterschulte (utg.): Kindler Kompakt: Philosophie der Neuzeit. 2017, s.65.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- 汉英中国哲学辞典. 开封 2002
- Siu-chi Huang: Lu Hsiang-shan. A Twelfth Century Chinese Idealist Philosopher. New Haven, American Oriental Society, 1944 American Oriental Series, Band 27
- Philip J. Ivanhoe: Readings from the Lu-Wang School of Neo-Confucianism. Indianapolis 2009 (Review)
- Oaksook Chun Kim: Zhu Xi and Lu Xiangshan. A study of philosophical achievements and controversy in Neo-Confucianism. University of Iowa, 1980.
- John Makeham (ed.): New Confucianism: A Critical Examination. 2003 (Online-Teilansicht)