Lucio Colletti
| Lucio Colletti | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. des. 1924[1][2] Roma[3][4] | ||
| Død | 3. nov. 2001[1][2] (76 år) Campiglia Marittima | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, politiker, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Università degli Studi di Messina La Sapienza | ||
| Parti | Partito Comunista Italiano (1949–1964) Forza Italia | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–2001)[4] Kongedømmet Italia (1924–1946) | ||
| Gravlagt | Campo Verano | ||
| Utmerkelser | Isaac and Tamara Deutscher Memorial Prize (1973) | ||
Lucio Colletti (født 8. desember 1924, død 3. november 2001) var en italiensk filosof, idéhistoriker og politiker. Han begynte å undervise ved universitetet i Messina tidlig på 1950-tallet, men gikk snart over til universitetet i Roma. På denne tiden sluttet han seg også til det italienske kommunistpartiet. Etter opptøyene i Ungarn i 1956 tok han som en av de første vestlige kommunistene til orde for et mer avbalansert syn på Sovjetunionen.
Det var imidlertid som marxistisk teoretiker og filosof Colletti skulle bli best kjent. Han skrev flere artikler og bøker, og la stor vekt på behovet for å bryte med den hegelianske innflytelsen på marxismen. Følgelig var han kritisk til partiets filosofiske grunnlag, som i stor grad var konsentrert rundt partiledelsen og partileder Palmiro Togliatti sin fortolkning av Antonio Gramsci. Colletti helte snarere mot teoriene til Galvano Della Volpe. Han ble også kjent for sin teori om at det fantes en grunnleggende uenighet mellom Karl Marx og Friedrich Engels, der han tilskriver Engels et syn på marxismen som tilsier at det er et lukket system. I 1973 fikk han Isaac and Tamara Deutscher Memorial Prize for boka From Rousseau to Lenin.
Colletti tok avstand fra opprøret i 1968, og i 1974 brøt han med marxismen i form av et intervju i tidsskriftet New Left Review. Etter hvert som kommunistpartiet fikk fremganger mot slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet ble Colletti en stadig mer perifer skikkelse. Politisk ble han tilhenger av moderate sosiale reformer i et markedssystem. Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 og korrupsjonsskandalen Tangentopoli i 1992, som omformet hele Italias politiske landskap, sluttet Colletti seg til Silvio Berlusconis høyreparti Forza Italia, noe som av mange ble betraktet som et svik. Han ble valgt inn i parlamentet i 1996, en plass han beholdt gjennom neste valg og til sin død.
I 2005 innstiftet det italienske parlamentet en årlig minnepris for Colletti som består i offentlig utgivelse av forskningsartikler rundt temaene Colletti skrev om.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/2833, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 107565625, besøkt 9. august 2024[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]