Ludwig Hahn

Ludwig Hahn
Født23. jan. 1908Rediger på Wikidata
Eitzen I
Død10. nov. 1986Rediger på Wikidata (78 år)
Ammersbek
BeskjeftigelseJurist, Medarbeider i gestapo Rediger på Wikidata
Embete
  • Regierungsdirektor/in (1944–)
  • Oberregierungsrat (1941–) Rediger på Wikidata
Akademisk gradDr.juris (1932)
Utdannet vedGeorg-August-Universität Göttingen
Realgymnasium (1918–1927) (Lüneburg)
Friedrich-Schiller-Universität Jena
Q15848764 (1934)
EktefelleCharlotte Steinhoff (1935–)[1]
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1930–)[2]
NasjonalitetDet tyske keiserrike
Nazi-Tyskland
Vest-Tyskland
Medlem avSchutzstaffel (1933–)
Sturmabteilung (1930–)
Den nasjonalsosialistiske tyske studentorganisasjonen (1933–)
National Socialist Association of German Legal Professionals (1933–)
UtmerkelserJernkorset av 2. klasse (1940)
Jernkorset av 1. klasse (1944)[1]
Krigsfortjenestekorset (1943)[1]
Ludwig Hahn på Commons

Ludwig Hermann Karl Hahn (1908–1986) var en tysk jurist, nazist og SS-offiser som ble dømt for krigsforbrytelser. Han hadde flere stillinger i det tyske politiet og sikkerhetstjenesten i løpet av sin karriere i Schutzstaffel (SS).

Ludwig Hahn ble født 23. januar 1908 i Eitzen, Provinsen Hannover.[3][4] Hahn var utdannet jurist med doktorgrad. Han gikk inn i NSDAP og Sturmabteilung i 1933, og ble tatt opp i SS i 1936.[5]

Hahn døde i fengsel 10. november 1986.[4]

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]
Ludwig Hahn (t.v.) under rettsoppgjør i Hamburg i 1972.

Hahn ledet Einsatzkommando 1 under Einsatzgruppe I i Polen i 1939 etter den tyske invasjonen av landet. Hahn fortalte mannskapet i Einsatzkommandoen at de hadde til oppgave å hjelpe Wehrmacht med å ødelegge Polen. All polakker med våpen skulle drepes og det skulle ikke skjelnes mellom sivile og soldater som ikke var under kommando. Soldater som beveget seg på egenhånd (det vil si som ikke var del av militær enhet) skulle ikke behandles som krigsfanger men drepes som opprørere (Wiederstandskräfte).[6]

Fra januar 1940 var han sjef for Sipo og Sicherheitsdienst i Krakow. I august 1940 ble han sendt til Bratislava som Himmlers representant. Han arbeidet en periode ved RSHA og i 1941 ledet han Einsatzgruppe Griechenland.[5][4][3] I 1944 ledet han en Einsatzgruppe i Frankrike og medvirket i krigens sluttfase i Heeresgruppe Weichsel som var sammensatt av ulike tyske enheter for å forsøke å motstå sovjetisk fremrykking mot Oder og mot Berlin.[7]

Etter krigen gikk han i dekning og i 1949 begynte han å arbeide for et forsikringsselskap.[5][4][3] Towiah Friedman førte i 1961 Hahn opp på liste over ledende forbrytere på frifot.[8]

Ludwig Hahn var kommandant for Sicherheitsdienst og Sipo i Warszawa fra 1941, og var Jürgen Stroops nestkommanderende under opprøret i gettoen i 1943. Hahn ble i 1973 dømt til 12 års fengsel for sitt virke i SD og Sipo i Warszawa, han ble frikjent alle punkter som gjaldt Warszawa-oppstanden.[9][10] Hahn kommanderte mannskap som massakrerte sivile under oppstanden, og skal egenhendig ha myrdet flere.[11] Hahn ble i 1975 dømt til livstid for deportasjon av jøder til utryddelsesleiren Treblinka[10][12][4] og medvirkning 230.000 mord. Etterforskningen av Hahn hadde pågått siden 1959 og han ble tiltalt og løslatt i 1967. Saken mot Hahn ble styrket i forbindelse med Willy Brandts Ostpolitikk og forbedret relasjon til Polen.[10]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Bundesarchiv[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Braunbuch: Kriegs- und Naziverbrecher in der Bundesrepublik: Staat, Wirtschaft, Armee, Verwaltung, Justiz, Wissenschaft[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Lehnstaedt, Stephan; dbmedia (2019). Occupation in the East: The Daily Lives of German Occupiers in Warsaw and Minsk, 1939-1944 (1 utg.). Berghahn Books. ISBN 978-1-78533-323-1. doi:10.2307/j.ctvss40j8.6. 
  4. ^ a b c d e Lehnstaedt, S. (2016). Occupation in the East: The Daily Lives of German Occupiers in Warsaw and Minsk, 1939-1944. Berghahn Books.
  5. ^ a b c Friedrich, K. P., & Pearce, C. (Eds.). (2024). Poland: General Government August 1941–1945. Walter de Gruyter.
  6. ^ Rossino, Alexander B. (2003). Hitler Strikes Poland: Blitzkrieg, Ideology, and Atrocity. University Press of Kansas. ISBN 978-0-7006-1392-2. doi:10.2307/j.ctv9b2tst.8. 
  7. ^ Rozett, R., & Spector, S. (2013). Encyclopedia of the Holocaust. Routledge.
  8. ^ Friedman, Towiah (1961). Men Eichmann var ikke død. no#: Grieg. 
  9. ^ Finder, Gabriel N.; Prusin, Alexander V. (2018). Justice behind the Iron Curtain: Nazis on Trial in Communist Poland. University of Toronto Press. ISBN 978-1-4875-2268-1. doi:10.3138/j.ctv2fjwqpm.13. 
  10. ^ a b c Times, Craig R. Whitney Special to The New York (29. august 1975). «After 30 Years, Trials of Nazis Drag On». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 30. juni 2024. 
  11. ^ Richie, A. (2013). Warsaw 1944: Hitler, Himmler, and the Warsaw Uprising. Macmillan.
  12. ^ Lehnstaedt, Stephan; dbmedia (2019). Occupation in the East: The Daily Lives of German Occupiers in Warsaw and Minsk, 1939-1944 (1 utg.). Berghahn Books. ISBN 978-1-78533-323-1. doi:10.2307/j.ctvss40j8.6. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]