Luigi Bettazzi
| Luigi Bettazzi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. nov. 1923 Treviso (Kongedømmet Italia) | ||
| Død | 16. juli 2023[1] (99 år) Albiano d'Ivrea[1] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1946–), katolsk biskop (1963–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
Luigi Bettazzi (født 26. november 1923 i Treviso i Italia, død 16. juli 2023 i Albiano d'Ivrea) var en italiensk katolsk biskop, ved sin død den siste gjenlevende italienske biskop som deltok på Det andre Vatikankonsil.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Luigi Bettazzi studerte i Treviso og Bologna og ble presteviet 4. august 1946 av Bolognos erkebiskop, kardinal Giovanni Battista Nasalli Rocca di Corneliano.
Hjelpebiskop
[rediger | rediger kilde]Den 10. august 1963 utnevnte pave Paul VI ham til hjelpebiskop i erkebispedømmet Bologna, som titulærbiskop av Thagaste. Bispevielsen fulgte den 4. oktober 1963 med kardinal Giacomo Lercaro av Bologna som hovedkonsekrator, og medkonsekratorene biskop Gilberto Baroni av Albenga og Franco Costa av Crema.
Biskop av Ivrea
[rediger | rediger kilde]Den 26. november 1966 ble han utnevnt til biskop av Ivrea. Fra 1978 til 1985 var han president for Pax Christi International.[2] I april 1983 representerte han den katolske kirke ved den økumeniske fredkonferansen i Uppsala.[3] I den italienske valgkampen i 1994 betegnet han Jesus som «progressiv».
Den 20. februar 1999 innvilget pave Johannes Paul II hans aldersbetingede avskjedssøknad.
Luigi Bettazzi var en av de siste fortsatt levende deltakere som biskoppelig konsilsfader ved Det annet vatikankonsil (1962–1965), og mot slutten av konsilet var han en av dem som undertegnet den såkalte katakombepakten. Han var den siste levende undertegner av denne pakten.[4] Han anså pave Frans' livsstil og embedsførsel som en omsettelse av katakombepakten.[4] Han har også ytret ønske om at katakombepakten må komme sterkere frem i den offentlige bevissthet.
I 2007 erklærte han offentlig at hans samvittighet krevde at han måtte være ulydig og derfor anerkjenne av katolikkers borgelig anerkjente partnerskap (DICO - DIritti e doveri delle persone stabilmente COnviventi), og å støtte Prodi-regjeringen initiativer for rettslig anerkjennelse av homofile par.[5] Han fremholdt dette mer eksplisitt i en vurdering av homoseksualitet i 2015.[6]
Han ble fremhevet i flere italienske aviser og på TV-nyheter for å ha spådd pave Benedikt XVIs avgang omtrent ett år før han bekjentgjorde dette under det ordinære konsistorium det 11. februar 2013.[7] På den tiden hadde mange journalister og høytstående personer i kirken blankt avvist at paven kunne eller ville fratre.
Den 4. april 2016 ble Bettazzi gitt æresborgerskap i Bologna.
I august 2022 fremla han i en alder av 99 år at det godt kunne være være fri abort frem til den femte måned. Tesen er at men ikke er «menneskelig person» før «etter fjerde/femte måned» av svangerskapet. Standpunktet er svært forskjellig fra det kirkelige læreembede og sterke utsagn fra pave Frans.[8]
Etter hans død 99 år gammel i Castello Vescovile di Albiano d'Ivrea den 16. juli 2023 var det fortsatt i live fire katolske biskoper som hadde deltatt på Det andre vatikankonsil: biskop José de Jesús Sahagun de la Parra (da 101 år) fra Mexico, biskop Victorinus Youn Kong-hi (98) fra Sør-Korea, biskop Alphonsus Mathias (95) fra India, og kardinal Francis Arinze (90) fra Nigeria.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Bernardino Giraud (1721-1882) *1767
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1777
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard av Norfolk (1829-1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882
- Kardinal Gennaro Granito Pignatelli di Belmonte (1851-1948) *1899
- Kardinal Pietro Boetto (1871-1946) *1938
- Kardinal Giuseppe Siri (1906-1989) *1944
- Kardinal Giacomo Lercaro (1891-1976) *1947
- Biskop Luigi Bettazzi (1947-) *1964[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b lasentinella.gelocal.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ Monsignor Luigi Bettazzi awarded honorary citizenship of Bologna Arkivert 24. september 2017 hos Wayback Machine., 2022-03-21
- ^ René Coste: Conférence Œcuménique sur «la vie et la paix». I: L’Actualité religieuse dans le monde, 1983, Hefte 1, s. 23.
- ^ a b Christoph Renzikowski (16. november 2015). «Armer kleiner Bischof». Katholisch.de. Besøkt 14. oktober 2016.
- ^ Siste setning i artikkelen http://torino.repubblica.it/cronaca/2013/02/25/news/bettazzi_ex_vescovo_di_ivrea_repulisti_dentro_la_chiesa-53382735/.
- ^ https://www.lastampa.it/vatican-insider/it/2015/04/07/news/comunione-ai-divorziati-e-gay-la-chiesa-affronti-le-nuove-sfide-1.35270105.
- ^ https://video.repubblica.it/dossier/benedetto-xvi-abbandona-dimette-papa/complotto-papa-per-monsignor-bettazzi-ratzinger-ha-in-testa-dimissioni/88040/86433/.
- ^ Sandro Magister/ Espresso:Free to Abort up to the Fifth Month - A Bishop and a Theologian explain why, 23. november 2022
- ^ catholic-hierarchy.org bettazzi, lest 5. mai 2022