Løvfluer

Løvfluer
Løvfluen Homoneura hirayamae finnes ikke i Norge, denne er fotografert i Japan
Nomenklatur
Lauxaniidae
Macquart, 1835
Populærnavn
løvfluer[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
Økologi
Antall arter: Trolig 1500 i verden,
43 arter funnet i Norge
Habitat: På land, mest i tett vegetasjon
Utbredelse: Alle verdensdeler unntatt Antarktis
Inndelt i

Løvfluer er en middels stor familie av fluer, der mange arter er vanlige i tett vegetasjon. Mange av de vanligste artene er lyst gulebrune på farge, men det finnes et vidt spenn av farger og former.

Larvene lever av råtnende plantemateriale og de voksne fluene kan man finne i fordig vegetasjon og buskas. Det er funnet 43 arter i Norge.

Mange av løvfluene er lyst orange, men ikke alle, slik som denne, Minettia longipennis.
Foto: Sarefo
De stive børstene på hodet og kroppen har betydning for å skille løvfluer fra andre fluer.
Foto: Sarefo

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (de fleste 2-7 mm), nokså kraftige fluer. Mange av de vanligste artene er gule, men det finnes også en god del svarte og brokete arter. Brystet (thorax) har fin, men ikke tett, hårkledning og flere kraftige, mørke børster. Bakkroppen er sylindrisk. Beina er ganske lange og slanke, med rekker av lange, utstående hår på forlåret.

Vingene er ganske store og har ofte en gulaktig grunnfarge. Mange arter har mørke flekker, eller mørke striper over tverr-årene i vingen.

Hodet er sterkt varierende i formen – ofte nokså lite og rundt, men det finnes grupper der det er mye kortere enn høyt (slekten Prosopomyia) eller avflatet på oversiden og trekantet i profil (slekten Trigonometopus). Børstene på hodet er mørke og kraftige. Det sitter vanligvis to børster (orbitalsetae) ved innerkanten av hvert fasettøye, og et par framoverrettede børster mellom punktøynene som sitter bakerst i pannen (ocellarsetae), videre et par børster (postvertikale børster) bak disse som krysser hverandre. Antennene er tre-leddete og varierer mye i formen. Mange har typiske flue-antenner med korte og avrundede ledd, mens andre har det tredje leddet forlenget og stavformet. Løvfluene mangler kinnbørste (vibrissa) og munndelene er ikke påfallende, neppe synlige fra siden.

Larvene er av vanlig fluetype (maggot), uten noen bein eller vedheng, pølseformet, noe tilspisset i hode-enden. På det bakerste leddet sitter to åndehull (spirakler) på opphøyde vorter.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Larvene til løvfluene er saprofager, dvs. de lever av råtnende organisk materiale. Noen minerer i døde blader, andre lever i gamle fuglereir, og noen er funnet i råtten ved. Det er sannsynlig at larvene egentlig lever av sopp og bakterier som finnes i det råtnende materialet. De fleste artene finnes helst på fuktige og skyggefulle, gjerne litt kalde steder. Men finner dem ofte tallrikt litt nede i tett vegetasjon. Det ser ut til å tåle en del kulde og noen arter er aktive sent på høsten. De voksne fluene spiser sopphyfer som vokser på blader, og blir tiltrukket til åte av råtnende epler eller gjødsel. De besøker ikke blomster. Ingen av artene er kjent som skadedyr.

Systematisk inndeling / Norske arter

[rediger | rediger kilde]
Treliste
  • Tovinger, Diptera
    • Høyere fluer, Cyclorrhapha
      • Schizophora (Acalyptrata)
        • Lauxanioidea
          • Løvfluer, Lauxaniidae
            • Homoneurinae – en stor gruppe, men de fleste lever i varme klima
              • Homoneura v.d. Wulp, 1891
                • Homoneura consobrina (Zetterstedt, 1847) – Sør-Østlandet
                • Homoneura tenera (Loew, 1846) – kjent fra Telemark
              • Lauxaniinae
                • Pachycerina Macquart, 1835 – med forlengede antenner, små, brokete på farge
                • Pachycerina pulchra (Loew, 1850) – et par funn fra Hardanger
                • Pachycerina seticornis (Fallén, 1820) – spredt til Nord-Trøndelag
                • Minettia Robineau-Desvoidy, 1830 – små, mørke arter med litt forlengede antenner
                • Minettia filia (Becker, 1895)
                • Minettia longipennis (Fabricius, 1794)
                • Minettia lupulina (Fabricius, 1787)
                • Minettia plumicornis (Fallén, 1820)
                • Minettia tabidiventris (Rondani, 1877)
                • Minettia tubifer (Meigen, 1826)
              • Calliopum Strand, 1928 – små, metallisk blå/svarte fluer med ganske lange antenner
                • Calliopum aeneum (Fallén, 1820)
                • Calliopum elisae (Meigen, 1826) – funnet langs Oslofjorden
                • Calliopum simillimum (Collin, 1933) – funnet i Østfold og Akershus
              • Lauxania Latreille, 1804 – små, mørke arter
                • Lauxania albomaculata Strobl, 1909 – sjelden skogsart funnet i Akershus
                • Lauxania cylindricornis (Fabricius, 1794)
                • Lauxania minor (Martinek, 1974) – ett funn i Akershus
              • Peplomyza Haliday
                • Peplomyza litura (Meigen, 1826)
              • Tricholauxania Hendel, 1923
              • Aulogastromyia Hendel, 1925
                • Aulogastromyia anisodactyla (Loew, 1845) – bare funnet i Akershus
              • Lyciella Collin, 1948 – gule fluer, stort sett med ensfargede vinger
                • Lyciella affinis (Zetterstedt, 1847)
                • Lyciella compsella (Hendel, 1903)
                • Lyciella decempunctata (Fallén, 1820)
                • Lyciella decipiens (Loew, 1847) – kjent fra Akershus
                • Lyciella laeta (Zetterstedt, 1838)
                • Lyciella mihalyii Papp, 1978
                • Lyciella pallidiventris (Fallén, 1820)
                • Lyciella platycephala (Loew, 1847) – kjent fra Akershus
                • Lyciella rorida (Fallén, 1820)
                • Lyciella stylata Papp, 1978
                • Lyciella subfasciata (Zetterstedt, 1838)
                • Lyciella subpallidiventris Papp, 1978 – kjent fra Akershus
                • Lyciella vittata (Walker, 1849) – vanlig, nord til Nord-Trøndelag
              • Cnemacantha Macquart, 1835
                • Cnemacantha muscaria (Fallén, 1823)
                • Sapromyzosoma Lioy, 1864
                • Sapromyzosoma quadricincta (Becker, 1895) – kjent fra Drammen, Buskerud
              • Sapromyza Fallén, 1810
                • Sapromyza albiceps Fallén, 1810
                • Sapromyza amabilis Frey, 1930
                • Sapromyza basalis Zetterstedt, 1847
                • Sapromyza hyalinata (Meigen, 1826)
                • Sapromyza opaca Becker, 1895
                • Sapromyza setiventris Zetterstedt, 1847
                • Sapromyza sexpunctata Meigen, 1826
                • Sapromyza zetterstedti Hendel, 1903

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 8. april 2021. Besøkt 8. april 2021. 

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • Greve, L. 2000. New records of Norwegian Lauxaniidae (Diptera). Norwegian Journal of Entomology 47: 89-94.
  • Greve, L. 2002. Further records of Norwegian Lauxaniidae (Diptera). Norwegian Journal of Entomology 49: 63-66.
  • Greve, L. 2006. Lauxania minor Martinek, 1974 (Diptera, Lauxaniidae) in Norway and Sapromyza obsoleta Fallén, 1820 (Diptera, Lauxaniidae) deleted from the Norwegian fauna. Norwegian Journal of Entomology 53: 83-84.
  • Greve, L. 2009. Atlas of the Lauxaniidae (Diptera, Brachycera) in Norway. Norwegian Journal of Entomology 56: 75-116.
  • Greve, L. og Merz, B. 2003. Homoneura consobrina (Zetterstedt, 1847) and Lauxania albomaculata (Diptera, Lauxaniidae) in Norway. Norwegian Journal of Entomology 50: 107-108.
  • Greve, L. og Skartveit, J. 1998. Three species of Lauxaniidae (Diptera) new to Norway and a note on the distribution of Pachycerina seticornis (Fallén, 1820) in Norway. Fauna norvegica Serie B 45: 110-112.
  • Papp, L. og Shatalkin, A.I. 1998. Family Lauxaniidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 383-400. Science Herald, Budapest.
  • Nettressursen Fauna Europaea Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]