MZ (lokomotiv)
| DSB litra MZ | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Informasjon | |||
| Materielltype | Dieselelektrisk lokomotiv | ||
| Litra | MZI, MZII, MZIII, MZIV | ||
| Akselrekkefølge | Co'Co' | ||
| Sporvidde | 1435 mm | ||
| Produsent | NOHAB | ||
| Byggeår | 1967–1978 | ||
| Antall bygget | 61 | ||
| Operatør(er) | Svensk Tågteknik, Vida, TÅGAB, TGOJ, Baneservice, Jernbaneverket, Inlandsgods, Independent Rail of Australia, Peterson Rail AB | ||
| Nummerering | 1401–1461 | ||
| Tekniske spesifikasjoner | |||
| Lengde (o.b.) | 20 800 mm | ||
| Høyde | 4260 mm | ||
| Egenvekt | 116,5 tonn | ||
| Hjuldiameter | 1016 mm | ||
| Hovedmotor | EMD 16-645 E3 | ||
| Banemotor(er) | EMD D77 | ||
| Topphastighet | 143 km/t | ||
| Ytelse | 3300 hk 2270 kW | ||
| Starttrekkraft | 390 kN | ||
MZ er et dansk dieselelektrisk lokomotiv produsert for Danske Statsbaner (DSB) av svenske NOHAB i perioden 1967 til 1978. Lokomotivet ble levert i 61 eksemplarer fordelt på fire individuelle serier og gitt numrene 1401 til 1461. MZ–lokomotivene ble hos DSB hovedsakelig satt inn som trekkraft til fjerntog og tunge godstog før de på 1990-tallet i større grad ble erstattet av motorvogner og kjøpt opp av flere private selskaper for godstransport.
Lokomotivets historie
[rediger | rediger kilde]
Da DSB trengte flere diesellokomotiver for å erstatte de siste damplokomotivene ble MZ ble bestilt av svenske NOHAB. Det første lokomotivet av denne typen ble MZ 1401, og dette ble til DSB den 5. juli 1967. Motoren ble levert fra amerikanske General Motors og var en V16 totaktsmotor på 167,55 volumliter på 3 300 hestekrefter under betegnelsen GM 645E3. Den elektriske banemotoren kom fra EMD og var koblet på alle tre aksler på begge boggiene. Videre var tjenestevekten på 116,5 tonn, lengden på 20,8 meter og topphastigheten var på 143 km/t, noe som gjorde at MZ ble det sterkeste lokomotivet i 1967. Førerhyttene på MZ ble bygget som adskilte bestanddeler og senket ned i rammen på lokomotivkassen, noe som ga en forbedret isolering mot både frost og lyd.
Mellom 1967 og 1970 ble det bygget 26 lokomotiver av typen MZ til DSB. Disse var lengre enn den daværende hovedtypen MY, men fikk et mer tradisjonelt utseende uten runde fronter. Disse 26 lokomotivene ble produsert i to serier, kalt MZ I og MZ II, med henholdsvis 10 og 16 lokomotiver. Den eneste forskjellen mellom disse seriene var plasseringen av både diesel– og trykkluftbeholderne.
.jpg)
De første to seriene ble etterfulgt av MZ III på 20 lokomotiver, og som ble levert i perioden mellom 1972 og 1974. Denne versjonen hadde samme grunnkonstruksjon som de foregående, men hadde samtidig en sterkere motor på 2 867 kW og en toppfart på 165 km/t, noe som gjorde MZ til både det raskeste og sterkeste lokomotivet hos DSB. MZ III skilte seg utseendemessig fra de andre ved at disse hadde større frontruter. Den fjerde og siste serien var MZ IV, og som var en serie på 15 lokomotiver levert til DSB i perioden mellom 1977 og 1978 med samme motor som den tredje serien, men med et annet utseende og en tyngre konstruksjon.
De første lokomotivene ble først malt i en vinrød farge med beige fartsstriper, men i 1972 ble samtlige lokomotiver hos DSB malt om til en svart og rød fargesammensetning, som også er i bruk i dag. På midten av 1980-tallet ble forøvrig oppvarmingsaggregatet til personvognene, som følge av moderne krav, byttet ut fra oljefyrte dampkjeler til en 440 kW dieselmotor av typen Mercedes-Benz.
Nye eiere
[rediger | rediger kilde]
Tidlig på 1990-tallet fikk de fleste lokomotivene påmontert ATC, som er et system hvor lokføreren får signalbeskjeder gjennom baliser ved sporene, og som stopper toget automatisk hvis føreren ikke stopper på rødt lys. Til tross for dette minsket bruken av MZ i persontrafikken til fordel for nyinnkjøpte motorvogner. Flere av disse lokomotivene ble i 2001 solgt med DSBs godsdivisjon til Railion Danmark, mens de resterende lokomotivene hos DSB med unntak av MZ 1406 og MZ 1425, enten har blitt skrapet eller solgt.
I dag finnes det flere lok av typen MZ som trekklokomotiv hos private godsselskaper. Blant annet ble 16 tidligere MZ-er malt sølvfarget og solgt til det australske selskapet Qube Logistics, som opererer på banen mellom Sydney og Melbourne. I perioden mellom 2003 og 2004 ble flere MZ–lokomotiver fra den første serien solgt til ulike transportselskaper i Sverige, og disse har fått literaet TMZ. Jernbaneverket anskaffet MZ 1415 i 2004. Både dette og MZ 1410, MZ 1411 og MZ 1424 som ble kjøpt i 2020, tilhører nå Bane NOR. Alle brukes i forbindelse med drift og vedlikehold på det norske jernbanenettet.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Andersen, Torben (2002). DSB litra MZ, type 645: GM diesellokomotiver i Danmark. Maribo: Lokomotivets forlag. ISBN 87-90779-03-7.
- Christensen, Peder & Poulsen, John (1999). Motor Materiel 5: Med Motor fra GM. Haslev: Bane bøger. ISBN 87-88632-79-2.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- MZ Arkivert 7. februar 2018 hos Wayback Machine. – NJK Materielldatabasen
- MZ I / MZ II / MZ III / MZ IV (Danmark) / MZ (Norge) / TMZ (Sverige) – Jernbane.net
- (dansk) Museumstog.dk – Informasjon om Mz 1401
- (dansk) Jernbanen.dk – Informasjon og bilder av MZ I–IV