Maeatae

Kart over nordlige romerske Britannia og landene mellom Hadrians mur og Den antoninske mur. Maeatae levde mellom disse to murene.

Maeatae er et latinsk navn en forhistorisk stamme som antagelig levde mellom Hadrians mur og Den antoninske mur, eller muligens på begge sider av Hadrians mur i romersk Britannia. Maeatae kan også ha vært navnet på en sammenslutning av flere stammer, eller en sammenslutning av flere stammer som var navngitt etter den mest betydningsfulle stammen, maeataene.

De historiske kildene er vage i henhold til hvilke grenseland de bodde i, men en en assosiasjon antas å være angitt i navnene på to åser med festningsverk.[1] Nær toppen av Dumyat-høyden i Ochils, med utsikt over Stirling, er det rester av en bygdeborg[2] og navnet på høyden (på gælisk Dùn Mhèad) antas å stamme fra navn som betyr «Maeatae-bakken».[3] Det framtredende bygdeborgen kan ha markert deres nordlige grense, men Myot Hill,[4] nær landsbyen Fankerton, markerer trolig deres sørlige grenser. En diskusjon av to syn på viktigheten av Dumyat og Myot Hill er gitt av Wainwright.[5]

Akademisk diskusjon

[rediger | rediger kilde]
Myot Hill med Ochils i horisonten
Høyden Dumyat med elven Forth i det fjerne

Dio Cassius beskrev dem i detalj i sitt verk over romerske historie (bok LXXVII),[6] og er senere sitert av Joseph Ritson og andre.[7] John Rhys synes overbevist om at de okkuperte landet mellom Firth of Forth og Firth of Tay eller deler av det som nå er Clackmannanshire, Fife og Stirlingshire.[8] Han antyder også at øya Isle of May kan hente navnet sitt fra stammen. Dio nevner at Maeatae var mellom muren og kaledonerne, men det er noen uenighet om hvorvidt han sikter til Den antoninske mur[9] eller Hadrians mur.[10] Alexander del Mar har sagt at ingen egentlig kjenner identiteten til Maeatae, men han nevner at noen autoriteter mener at de kan hatt en norrøn opprinnelse.[11]

Stammeforbundet

[rediger | rediger kilde]

Maeatae ser ut til å ha kommet sammen som et resultat av traktater inngått mellom Romerriket og de forskjellige grensestammene på 180-tallet e.Kr. under guvernørskapet til Ulpius Marcellus. Virius Lupus er registrert som forpliktet til å kjøpe fred fra Maeatae på slutten av det andre århundre.[12]

I 210 e.Kr. startet de et alvorlig opprør mot Romerriket, som angivelig var en veldig blodig affære på begge sider.[13] Et annet opprør fant sted året etter.[14] I 213 e.Kr. registrerer Joseph Ritson at de mottok penger fra romerne for å bevare freden.[15]

Miathi, nevnt i Adomnáns helgenbiografi over sankt Columba, sannsynligvis for å være identifisert med de sørlige piktene, har blitt framsatt som den samme gruppen, og deres identitet har tilsynelatende overlevd i en eller annen form så sent som på 600- eller 700-tallet e.Kr.[16]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Evans, Nicholas (Mars 2009): «Royal succession and kingship among the Picts», i: The Innes Review. Edinburgh University Press (betalingsmur). 59 (1): 1–48. doi:10.3366/E0020157X08000140. hdl:20.500.11820/657d2747-c29d-4254-989d-eb23970a9684
  2. ^ «Myot Hill», National Record of the Historical Environment. Canmore.
  3. ^ Mann, J.C. (1974): «The Northern Frontier After A.D. 369», Glasgow Archaeological Journal (betalingsmur). 3: 40. JSTOR 27923546.
  4. ^ «OS Six Inch 1888-1913», National Library of Scotland - Map. Ordnance Survey.
  5. ^ Wainwright, F.T. (1962): Archaeology And Place Names And History. London: Routledge & Kegan Paul. pp. 72–74.
  6. ^ Dio, Cassius; Cary, Earnest; Foster, Herbert Baldwin (1955): Dio's Roman history. London: W. Heinemann. s. 63–73.
  7. ^ Ritson, Joseph (1828): Annals of the Caledonians, Picts, and Scots; and of Strathclyde, Cumberland, Galloway, and Murray. Edinburgh: Printed for W. and D. Laing. s. 11–13.
  8. ^ Rhys, John (1908): Celtic Britain (4. utg.). New York: E. S. Gorham. s. 305–307.
  9. ^ Archaeologia aeliana, or, Miscellaneous tracts relating to antiquity (Vol 18 ed.). Newcastle-upon-Tyne: Society of Antiquaries of Newcastle-upon-Tyne. 1896. s. 89–90.
  10. ^ Rohl, Darrell, Jesse: «More than a Roman Monument: A Place-centred Approach to the Long-term History and Archaeology of the Antonine Wall» (PDF). Durham Theses. Durham University. Tilgjengelig hos Durham E-Theses Online ref: 9458.
  11. ^ Del Mar, Alexander (1900): Ancient Britain in the light of modern archæological discoveries. New York: The Cambridge encyclopedia co. s. 41.
  12. ^ Elliott, Simon; Hughes, Tristan (18. mars 2018): «The Scottish Campaigns of Septimius Severus» Arkivert 2. juni 2022 hos Wayback Machine., Turning Points Of The Ancient World.
  13. ^ Keys, David (27. juni 2018): «Ancient Roman 'hand of god' discovered near Hadrian's Wall sheds light on biggest combat operation ever in UK», Independent.
  14. ^ Birley, Robin (Oktober 1963): «The Roman Legionary Fortress at Carpow, Perthshire», Scottish Historical Review (betalingsmur). 42 (134): 131. JSTOR 25528524.
  15. ^ Ritson, Joseph (1828): Annals of the Caledonians, Picts, and Scots; and of Strathclyde, Cumberland, Galloway, and Murray. Edinburgh: Printed for W. and D. Laing. s. 64–65.
  16. ^ MacLean, Hector (1872–1906): «The Ancient Peoples of Ireland and Scotland Considered», Journal of the Anthropological Institute of Great Britain and Ireland (betalingsmur). 20: 164. JSTOR 2842234.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata