Mantal (mtl.) var tidligere den offisielle enheten for måling av landbruksareal i Sverige og Finland. Tallet utgjorde et mål på gårdens skattekraft. Opprinnelig var mantall inndelt i hele, halve og fjerdedels mantall. Historisk betød ett mantall en gruppe gårder som til sammen kunne utruste en kriger med hest og utstyr. Allerede på 1600-tallet var de fleste gårder klassifisert som en mindre brøkdel av ett mantall. Gårder på et helt mantall ble ansett som storgårder eller gods. I deler av Finland kunne gårdsbruk på et helt mantall være på rundt 500–1000 hektar, men forholdet mellom mantall og flateareal var avhengig av verdien av jorden. I de sørlige delene av Sverige og Finland med den beste landbruksjorden var gårdsbruk på ett mantall dermed mindre i areal. I løpet av 1800-tallet ble de fleste gårdsbruk i Sverige og Finland inndelt i veldig små brøkdeler. For eksempel kunne en gård som forsørget et vanlig bondehushold være på 0,05 mantall. Ett mantall tilsvarte da gårdsbruk som kunne fø 20 husholdninger (100–200 personer).