Manuel Magri

Manuel Magri
Født27. feb. 1851[1]Rediger på Wikidata
Valletta
Død29. mars 1907[1]Rediger på Wikidata (56 år)
Sfax
BeskjeftigelseAntropolog, arkeolog, skribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetMalta

Emmanuel Magri (også kjent som Manuel eller Manwel Magri; 1851–1907) var en maltesisk katolsk prest, jesuitt, etnograf, arkeolog og forfatter.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Manwel Magri ble født 27. februar 1851 i Valletta. Før han gikk inn i jesuittordenen tok Manwel kurs i kunst og filosofi og tok et år med jus ved Royal University of Malta. Magri underviste en tid i matematikk til jesuittstudenter ved Santa Venera på Malta, Han var 20 år gammel da han 11. mai 1871 ble tatt opp i jesuittordenen. Han begynte sitt novisiat i Victoria (Gozo) og avsluttet det i Milltown Park i Dublin (Irland). Deretter fortsatte han studiene i filosofi ved Stonyhurst College i England.

Han begynte senere sine studier i teologi som forberedelse til prestedømmet i Aix-en-Provence i Frankrike. Da jesuittene ble utvist fra Frankrike (1880), fortsatte Magri sin teologi i Tortosa i Spania.

Prest

[rediger | rediger kilde]

Han ble ordinert til prest i 1881 i Tortosa i Spania, og avla de høytidelige siste løfter den 15. august 1890 i Istanbul.

Som jesuitt underviste Magri på en rekke jesuitthøyskoler i Malta og Det osmanske rike. I fire år (1888-1892) var han i Konstantinopel som bursar ved college Sainte-Pulchérie Magri gjorde sitt siste høytidelige religiøse yrke 15. august 1890 mens han var i Konstantinopel.

Han var også assistent for ordensprovinsen Sicilia (1898–1902) og rektor for seminaret på Gozo (1902–1906).

Magris første plan over Hal Salflieni.
Fra Hal Salflieni, 1910

Folklorist, arkeolog

[rediger | rediger kilde]

Magri ga et betydelig bidrag som lærd gjennom sin samling av maltesiske folkeeventyr og folklore. Ved å arbeide på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, reddet Magris arbeid etnografisk materiale for ettertiden som ellers ville gått tapt gjennom modernisering og mer utbredt utdanning.

Pater Magri var også en av Maltas pionerer innen arkeologi. Han var medlem av den første ledelseskomiteen for Museum of Malta sammen med Antonio Annetto Caruana, N. Tagliaferro og Temi Zammit.

Magri ble betrodd utgravningen av Ħal-Saflieni Hypogeum, et megalittisk tempel i Xewkija (Gozo), og en rekke andre steder på Malta og Gozo. Under utgravningene ble imidlertid en del av innholdet i Hypogeum, inkludert gravgods og menneskelige levninger, tømt og kastet uten å bli riktig katalogisert.[2]

Tingene ble ytterligere forvirret ved det at pater Emmanuel Magri døde mens han utførte misjonsarbeid i Tunisia, og rapporten hans om Hypogeum gikk tapt.[3] Magri døde uventet 29. mars 1907 i Sfax i Tunisia, dit han hadde dratt for å lede fastetidseksersitier og feire påske med det stedlige maltesiske samfunn.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Briffa, Josef Mario

"Historical Introduction" i M. Magri, Ruins of a Megalithic Temple at Xeuchia (Shewkiyah) Gozo. First report, ed. by Charles Cini SDB, Malta: Salesians and Heritage Malta, 2009, ss. 6-9.

"Patri Manwel Magri u l-Ipoġew", Lil Ħbiebna, Novembru 2003, pp. 195-197.

"New Light on Fr Magri's exploration of the Hypogeum: Notes from correspondence with the British Museum.", Malta Archaeological Review, Issue 6, 41-46. Malta, 2005.

Magri, Emmanuel

Three Punic Inscriptions re-discovered in Malta. Edited with translation and Commentary, Malta: Government Printing Office, 1901.
Ruins of a Megalithic Temple at Xeuchia (Shewkiyah) Gozo. First report, Malta, 1906.

Mallia, Salv.

Manwel Magri S.J., Malta: Istitut Komunikazzjoni Socjali, 1978
"Fr. Manwel Magri's Contribution to the Conservation of Malta's archaeological Heritage", Melita Historica 9 (1985), 145-169.
"Fr. Magri and Conservation: a Postscript", Melita Historica 9 (1985), 245-246.
"Magri, Emmanuel (Manwel)", in Diccionario Histórico de la Compañia de Jesús III, 2472. Roma & Madrid, 2001.

Mifsud Chircop, George

Manwel Magri – Ħrejjef Missirijietna [critical edition of Magri's folk tales], Malta, 1994.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 106051956[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «The Death Cults of Prehistoric Malta». Scientific American. Besøkt 10. mars 2016. 
  3. ^ McDonald, Neil (2016). Malta & Gozo A Megalithic Journey. lulu.com. ISBN 978-1326598358.