Marco Scacchi | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 1602[1][2][3] Gallese[4] | ||
Død | 11. sep. 1662[5][6][7] Gallese[4] | ||
Beskjeftigelse | Komponist, musikkforsker, musikkteoretiker, musikkritiker | ||
Periode | Barokkmusikk | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Klassisk musikk | ||
Instrument | Fiolin |
Marco Scacchi (ca. 1605 – 1685) var en italiensk kapellmester og barokk-komponist.
Scacchi fikk sin utdannelse hos Giovanni Francesco Anerio i Roma og ble senere fiolinist ved Sigismund III Vasas hoffkapell i Warszawa, der han etterhvert avanserte til kapellmester.
Av helsemessige grunner vendte han tilbake til hjemstedet i 1649 hvor han underviste og skrev musikkteoretiske avhandlinger. Eleven Angelo Berardi siterte Scacchi uttrykkelig og flere steder i sin Documenti armonici (1687).
I sin tid i Polen hadde Scacchi utstrakt kontakt med italienske og tyske musikere, som Romano Micheli, Heinrich Schütz, Johann Stobaeus, Ambrosius Profe og særlig med organisten og kapellmesteren Kaspar Förster.
Scacchi var en produktiv komponist som skrev messer, madrigaler og kirkekonserter. Et oratorium og nesten all scenemusikken er tapt. Han benyttet seg flittig av en venetianskinspirert flerkorsteknikk og stilen kan beskrives som en syntese av læreren Anerios romerske stil og stilen til Claudio Monteverdi.
På 1600-tallet var Scacchi kjent som forfatter av musikkteoretiske skrifter som mye dreide seg om diskusjoner rundt prima pratica og seconda pratica. I avhandlingen Cribrum musicum (1643) anklaget han kollegaen Paul Siefert for å ha dårlig teknikk, noe som førte til en årelang ordkrig dem imellom.