Margarethe Kahn | |||
---|---|---|---|
Født | Margarethe Kahn 27. august 1880 Eschwege, Det tyske keiserdømmet | ||
Død | 28. mars 1942 (61 år) (deportert til Piaski denne datoen og savnet siden den gang) Piaski i Generalgouvernementet (i tyskokkupert Polen) | ||
Beskjeftigelse | Matematiker | ||
Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen | ||
Doktorgrads- veileder | David Hilbert | ||
Nasjonalitet | Tysk | ||
Bopel | Tyskland | ||
Fagfelt | Matematikk (algebraisk geometri) | ||
Doktorgrads- veileder | David Hilbert | ||
Margarethe Kahn[1] (kjent som Margarete[2] eller Grete Kahn, født 27. august 1880 i Eschwege, savnet etter deportasjon til Piaski i Generalgouvernement i det tyskokkuperte Polen den 28. mars 1942) var en tysk matematiker og holocaust-offer.[3] Hun var blant de første kvinnene som tok en doktorgrad i Tyskland. Temaet for doktorgradsavhandlingen var algebraiske kurvers topologi.
Margarethe Kahn var datter av eschwege-kjøpmann og flanellfabrikkeier Albert Kahn (1853–1905) og hans kone Johanne (født Plaut, 1857–1882). Margarethe hadde en eldre bror, Otto (1879–1932). Fem år etter at han ble enkemann giftet faren deres seg med sin avdøde kones yngre søster Julie (1860–1934), og de fikk en datter, Margarethes halvsøster Martha (1888–1942).[4]
Hun begynte på skolen i 1887, og etter to år på en vanlig folkeskole var hun elev på Höheren Töchterschule fra 1889 til 1896. Deretter tok Kahn privattimer fram til 1904 for å forberede seg til sin Abitur, fordi det var få gymnas for jenter på den tiden i Hesse i Tyskland. Sammen med en annen kvinnelig kandidat, sin framtidige venn Klara Löbenstein (født 1883), fikk hun tillatelse til å ta eksamen ved Königlichen Gymnasium i Bad Hersfeld. På den måten tilhørte hun den lille eliten av unge kvinner i Tyskland på begynnelsen av 1900-tallet som fikk tillatelse til å avlegge eksamen eksternt på gutteskoler. Konrad Duden signerte Abitur-sertifikatet som skolens rektor.
Først fra vintersemesteret 1908/1909 fikk kvinner i kongedømmet Preussen lov til å ta universitetsutdannelse. Derfor ble de to kvinnene gjestestudenter ved universitetene i Berlin og Göttingen, der de studerte matematikk og fysikk. I Göttingen gikk Greta Kahn på forelesninger sammen med blant andre David Hilbert, Felix Klein, Woldemar Voigt og Georg Elias Müller; i Berlin studerte hun sammen med Hermann Amandus Schwartz og Paul Drude ved Det prøyssiske vitenskapsakademiet. Hun spesialiserte seg innen algebraisk geometri.
Etter motstand spesielt fra Berlin-fakultetet, men støttet fra Universitetet i Göttingen og Felix Klein, tok Kahn doktorgraden i 1909 under David Hilbert i Göttingen, med en avhandling med tittelen Eine allgemeine Methode zur Untersuchung der Gestalten algebraischer Kurven («En generell metode for å undersøke formene til algebraiske kurver») og var derfor en av de første tyske kvinner som tok en doktorgrad i matematikk; matematikkdivisjonen var den gang en del av filosofifakultetet. Hun tok muntlig eksamen - igjen, sammen med Löbenstein - den 30. juni 1909.
Kahn kunne ikke arbeide som forsker fordi kvinner i Tyskland ikke hadde adgang til habilitasjon før 1920. Hun søkte derfor lærerstillinger, og i oktober 1912 fikk hun jobb i det prøyssiske skolevesenet, hvor hun arbeidet som lærer på gymnaser i Katowice, Dortmund, og fra 1929 i Berlin-Tegel.
Som jøde fikk hun tvangsfravær av nasjonalsosialistene i 1933 og ble løslatt fra skolen i 1936. Hun måtte utføre tvangsarbeid som fabrikkarbeider ved Nordland Schneeketten. 28. mars 1942 ble Kahn deportert til Piaski sammen med sin nå enke søster Martha.[5] Begge har siden blitt ansett som tapt.[6]
13. september 2008 foran Rudolstädter Straße 127 i Berlin-Wilmersdorf ble det lagt en snublestein til minne om Margarethe Kahn,[7] og 26. mai 2010 foran hennes tidligere foreldres hus på Stad 29 i Eschwege, hvor en ekstra en i desember 13. 2017 minneplate ble festet til Kahn. I 2013 ble en gate i Leverkusen oppkalt etter henne.[8]