Marianne Alopaeus | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Marianne Rosenbröijer 9. okt. 1918[1][2] ![]() Ekenäs | ||
Død | 10. nov. 2014[2]![]() Helsingfors | ||
Beskjeftigelse | Forfatter, skribent og oversetter | ||
Ektefelle | Jan Gehlin | ||
Nasjonalitet | Finland | ||
Morsmål | Svensk | ||
Språk | Svensk | ||
Utmerkelser | Takk for boken-medaljen (1967)[3][4] Svenska Dagbladets litteraturpris (1945) Statsprisen for litteratur (1966) Kaarle-prisen (1973) | ||
Periode | 1945-2014 | ||
Emne(r) | Eksistentialisme | ||
Debut | Uppbrott (1945) | ||
Viktige verk | Mörkrets kärna (1965) Drabbad av Sverige (1983) | ||
Påvirket av | Simone de Beauvoir |
Marianne Alopaeus (født 9. oktober 1918 i Ekenäs, død 10. november 2014 i Helsingfors) var en finlandssvensk forfatter, skribent og oversetter.[5] Hun debuterte i 1945 med romanen Uppbrott hvor hun drøfter kvinners selvstendighet. Hennes mest kjente verk Mörkrets kärna (1965), som har tydelig inspirasjon fra Simone de Beauvoirs eksistentialisme og stil. I Drabbad av Sverige (1983) har hun en kritisk analyse av Sverige og svensk mentalitet.
Alopaeus flyttet til Sverige i 1946 og bodde senere i USA og Frankrike; fra 1973 igjen bosatt i Sverige.[6]