Marienfelde | |||
---|---|---|---|
Land | Tyskland | ||
Delstat | Berlin | ||
Status | Ortsteil i bydelen Tempelhof-Schöneberg | ||
Postnummer | 12277 | ||
Areal | 9,15 km² | ||
Befolkning | 30 338 (2011) | ||
Bef.tetthet | 3 315,63 innb./km² | ||
Høyde o.h. | 44 meter | ||
Marienfelde 52°25′00″N 13°22′00″Ø | |||
Marienfelde er en ortsteil i Berlins bydel Tempelhof-Schöneberg.
Landsbyen oppsto ca 1220 som var samtidig med etableringen av nabolandsbyen Mariendorf. Den besto av bondegårder og sto under beskyttelse av Tempelridderordenen. Senere ble stedet overatt av Johanitterordenen. Den opprinnelige utforming av landsbyen (angerdorf) er i behold. Den tidligste kjente skriftlige kilde hvor stedet nevnes (som Merghenvelde) er fra 1344. Senere skiftet stedet eiere flere ganger inntil Adolf Kiepert kjøpte området og gjorde det til et mønsterbruk. Kiepert deltok ved etableringen av det tyske landbruksforeningen og torget bærer hans navn.
Inntil 1800 var Marienfelde et lite sted med færre enn 200 innbyggere. Fra ca 1850 økte innbyggertallet og da Marienfelde stasjon ble anlagt i 1875, begynte utviklingen av den nordlige del av området. Vest for jernbanen ble villaområdet Neu-Marienfelde oppført, mens det øst for stasjonen ble etablert industri.
Marienfelde ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920 og tilhørte da bydelen Tempelhof. Før utbruddet av den første verdenskrigen hadde Marienfelde ca 10 000 innbyggere.
Området ble sterkt skadet under den andre verdenskrigen. Fra 1945 til 1990 lå Marienfelde i Vest-Berlin. Stedet ble i etterkrigstiden kjent for sitt flyktningemottak (Notaufnahmelager Marienfelde) for flyktninger fra DDR. Omtrent 300 000 mennesker fikk flyktningemottaket i Marienfelde som sitt første oppholdssted i vesten.