Marii Hasegawa | |||
---|---|---|---|
Født | 17. sep. 1918 Hiroshima | ||
Død | 1. juli 2012 (93 år) South Hadley | ||
Beskjeftigelse | Kvinnesaksforkjemper | ||
Utdannet ved | University of California, Berkeley | ||
Utdannelse | Bachelor fra University of California | ||
Nasjonalitet | Japan Keiserriket Japan (–1947) | ||
Medlem av | Internasjonal kvinneliga for fred og frihet |
Marii Hasegawa (1918–2012[1]) var en fredsaktivist som i femti år jobbet for Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, blant annet som organisasjonens president under Vietnamkrigen.
Hasegawa ble født i Hiroshima i Japan. Familien flyttet til USA i 1919 da faren hennes, en buddhistisk prest fikk i oppgave å betjene buddhister i California. Hun gikk ut fra University of California med en bachelorgrad i 1938.
I 1942 ble Hasegawa og familien internert i en relokaliseringsleir av amerikanske myndigheter. De ble holdt i leiren i tre år, før de ble sluppet ut i 1945 og hun flyttet til Philadelphia. Opplevelsene hennes under krigen, og særlig atombombene som ble sluppet over Japan, ble avgjørende for hennes videre engasjement i fredsarbeid.[2]
I Philadelphia begynte hun å jobbe for Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF), en organisasjon for kvinner av ulike religioner, ideologier, etnisiteter og nasjonaliteter som jobber for fred og som hadde vært motstandere av interneringen av japanere i USA og hjalp dem å komme tilbake til samfunnet da de ble sluppet fri. Hun hadde ulike stillinger i IKFF de neste femti årene var blant annet den nasjonale presidenten fra 1971 til 1975.[3] I løpet av hennes tid som president organiserte hun demonstrasjoner mot Vietnamkrigen[4] og ledet en delegasjon til Nord-Vietnam. I sitt arbeid i organisasjonen jobbet hun for fred, nedrustning menneske- og kvinnerettigheter og bedre utdannelse over hele verden.[2]
Hawegawa fikk Niwano-prisen i 1996 for sitt arbeid i IKFF, og hun har i tillegg mottatt flere mindre priser og utmerkelser.
Hun flyttet til South Hadley i Massachusetts i 2001, og fortsatte å være aktiv innen fredsarbeid og interreligiøst samarbeid fram til sin død 1. juli 2012.