Marja-Liisa Vartio | |||
---|---|---|---|
Født | Marja-Liisa Orvokki Sairanen 11. sep. 1924[1][2] Säminge[3] | ||
Død | 17. juni 1966[4][1][2] (41 år) Nyslott sentralsykehus (Nyslott) | ||
Beskjeftigelse | Skribent, lyriker, prosaforfatter | ||
Akademisk grad | Master of Arts (1950) (studieretning: kunsthistorie, utdannet ved: Helsingfors universitet) | ||
Utdannet ved | Nurmijärven yhteiskoulu (–1944) Helsingfors universitet (–1950)[5] | ||
Ektefelle | Paavo Haavikko (1955–1966) (årsak: personens død)[6] | ||
Nasjonalitet | Finland | ||
Gravlagt | Nyslott | ||
Utmerkelser | Statsprisen for litteratur (1954) Statsprisen for litteratur (1958) Takk for boken-medaljen (1968)[7][8] | ||
Marja-Liisa Orvokki Vartio (1924–1966) var en finsk dikter og forfatter. Hun ga ut både lyrikk, noveller og romaner, men er kanskje mest kjent for romanen Hänen olivat linnut som kom ut etter hennes død.
Hun fikk sitt gjennombrudd som forfatter i 1957 med romanen Se on sitten kevät (Det er ennå vår). Før det hadde hun publisert både lyrikk og noveller.
I hennes sentrale verk Hänen olivat linnut (1967) beretter to kvinner, en enke fra overklassen og hennes tjenestepike hverandre om sine liv og sine menn. Denne boka kom i norsk oversettelse i 2001, som Fuglene var hans (Bokvennen). Tre år senere kom også hennes dikt på norsk, Kvinnen og landskapet (Solum forlag). I begge tilfellene var oversettelse/gjendiktning ved Nøste Kendzior.
Vartio var gift med forfatteren Paavo Haavikko.