Maskeskjoldbille | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Cassida panzeri Weise, 1907 | |||
Populærnavn | |||
maskeskjoldbille[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Bladbiller | ||
Underfamilie | Skjoldbiller | ||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste:[2] | |||
VU — Sårbar | |||
Økologi | |||
Habitat: | urterike enger | ||
Utbredelse: | finnes i Norge |
Maskeskjoldbille (Cassida panzeri) er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae).
Maskeskjoldbille er mellom 6-7 mm lang. Den har et lyst blekbrunt eller noe rødlig halsskjold (pronotum), med et mørkere rødlig tverrbånd i bakkant. Pannen er mørk, svart farget. Kroppen er svært bred, noe flat og oval, den skjuler både hodet og bein. Alle beina er helt lyse, på farge.
Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. De sitter tett inntil planten og det store flate halsskjoldet og dekkvingene gjør at billen kan være svært vanskelig å oppdage.
Maskeskjoldbille tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
Maskeskjoldbille er kun kjent fra to områder i Norge: Hole og Lier i Buskerud, samt noen funn fra øyer i indre Oslofjorden, mest eldre funn. Arten er oppgitt fra borre (Arctium spp.), men for bestanden i Hole er det påvist larver på løvetann.
Utbredelsesområdet er under sterkt press, men vertsplantene er vanlige, men det er ukjent om arten har spesifikke substratkrav utover vertsspesifisitet. Tilbakegangen antas å ha sammenheng med at utbredelsesområdet er begrenset til pressområder som reduseres i areal og kvalitet pga kombinasjonen mellom gjengroing og utbygging.[2]
Arten er sårbar (VU) med bakgrunn i begrenset utbredelsesområde og forekomstareal kombinert med kraftig fragmentering, pågående nedgang i utbredelsesområde, forekomstareal, areal og kvalitet på habitatet. Artens kjente utbredelsesområde er 8 km2, mens estimert utbredelsesområde er 606 km2 (minimum xx km2, maksimum 2000 km2). Artens kjente forekomstareal er 8 km2, mens estimert forekomstareal er 42 km2 (minimum 8 km2, maksimum 120 km2). Men usikkerheten er relativt stor da arten kan være vanskelig å finne. Bestanden er vurdert til trolig kraftig fragmentert fordi det er usikkert om over halvparten av individene finnes i relativt små og isolerte delpopulasjoner. Artens spredning- og etableringspotensial er lite kjent. Pga. overnevnte påvirkningsfaktorer er både utbredelsesområde, forekomstareal og antall lokaliteter, samt areal og kvalitet på habitatene under pågående reduksjon.
Konklusjon: Cassida panzeri er vurdert i 2021 som sårbar (VU) fordi arten har et svært begrenset utbredelsesområde og forekomstareal der bestanden er trolig kraftig fragmentert og habitatets kvalitet er i tilbakegang.[2]