Max Velmans | |||
---|---|---|---|
Født | 27. mai 1942![]() | ||
Beskjeftigelse | Psykolog, universitetslærer ![]() | ||
Nasjonalitet | Storbritannia |
Max Velmans (født 1942) er en britisk-nederlandsk psykolog og filosof, kjent for sitt arbeid innen bevissthetsstudier. Han er emeritert professor i psykologi ved Goldsmiths, University of London og har bidratt betydelig til forståelsen av bevissthet gjennom sin teori om refleksiv monisme.
Max Velmans ble født i Amsterdam, men flyttet til Storbritannia i ung alder. Han fullførte sin utdannelse ved University of London, hvor han tok en doktorgrad i psykologi.[1] Velmans har hatt akademiske stillinger ved flere universiteter og er mest kjent for sin lange tilknytning til Goldsmiths, University of London.
Velmans er en pioner innen bevissthetsstudier og har publisert omfattende om emnet siden 1970-tallet. Han har utforsket ulike aspekter av bevissthet, inkludert forholdet mellom bevisst erfaring og hjerneprosesser, og hvordan bevissthet kan integreres i en vitenskapelig forståelse av verden.[2]
Velmans er mest kjent for sin teori om refleksiv monisme, en ikke-reduksjonistisk tilnærming som søker å forene første-persons og tredje-persons perspektiver på bevissthet. Ifølge denne teorien er bevisst erfaring og fysiske prosesser to aspekter av samme underliggende virkelighet. Dette står i kontrast til både dualistiske og strengt materialistiske syn på bevissthet.[1]
Refleksiv monisme hevder at bevissthet ikke kan fullt ut forklares ved å redusere den til fysiske prosesser i hjernen. I stedet må man anerkjenne at bevisst erfaring er en integrert del av virkeligheten som krever sin egen forklaringsmåte.[3]
Velmans har kritisert reduksjonistiske tilnærminger i bevissthetsvitenskap som forsøker å forklare bevissthet utelukkende gjennom nevrobiologi eller fysikk. Han argumenterer for at slike tilnærminger overser den subjektive kvaliteten ved bevisst erfaring og dermed gir et ufullstendig bilde.[4]