Mecodema

Mecodema
Mecodema manaia
Nomenklatur
Mecodema
Blanchard, 1853
Populærnavn
sandgravere
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieLøpebiller
Underfamiliesandgravere
Økologi
Antall arter: ca. 100
Habitat: terrestrisk, i stor grad underjordisk
Utbredelse: New Zealand
Inndelt i

Mecodema er en slekt av løpebiller som særlig finnes i sandete områder, der de lever som predatore i utgravde ganger.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Ganske store (gjerne 20-30 mm), avlange, slanke biller, svarte på farge, ofte med metallisk glans. Brystskjoldet (pronotum) er hjerteformet eller nærmest sirkelrundt, litt bredere enn hodet og litt bredere enn langt. Bakhjørnene er ikke markerte. Det er en kort «hals» (stilk eller innsnøring) mellom brystskjoldet og dekkvingene, men denne er mindre utpreget enn hos graveløpere (Scaritinae). Dekkvingene er avlange, nesten parallellsidige, med svake punktstriper.

Hodet er stort og bredt med små fasettøyne, overkjevene (mandiblene) er store og framstrakte. Antennene er korte til løpebiller å være (kortere enn hodet og brystskjoldet til sammen).

Beina er middels lange. Framleggene (protibiae) har et dypt innsnitt som de bruker til å rense antennene med.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Sandgraverne er knyttet til områder med løs sandjord, der de graver tunneler der de sitter og venter på bytte, selv om de også kan spise noe åtsler og av og til litt plantekost. Artene i denne slekten kan ikke fly.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Slekten er endemisk for New Zealand.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Tegning av en art, tegnet av Des Helmore

Systematikken følger Carabidae of the World[1]

Treliste

Liste over arter og underarter

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Carabidae of the World». Arkivert fra originalen 25. mars 2013. Besøkt 19. mars 2013. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata