Megalenhydris barbaricina | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Megalenhydris barbaricina Willemsen & Malatesta, 1978 | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | dyr | ||
Rekke | ryggstrengdyr | ||
Klasse | pattedyr | ||
Orden | rovdyr | ||
Familie | mårfamilien | ||
Underfamilie | otere | ||
Slekt | Megalenhydris | ||
Alder | yngre pleistocen | ||
Økologi | |||
Habitat: | semi-akvatisk | ||
Utbredelse: | Sardinia |
Megalenhydris barbaricina er en utdødd oterart. Den er kjent fra et skjelett datert til yngre pleistocen som ble funnet i Grotta di Ispinigoli nær Dorgali på middelhavsøya Sardinia.
Korsika og Sardinia hadde i yngre pleistocen tre oterarter som var tilpasset ulike økologiske nisjer. De andre to var Algarolutra og Sardolutra. Megalenhydris barbaricina var en svært stor oter. Halen var flattrykket som hos de nålevende artene havoter og kjempeoter, så Megalenhydris må ha vært svært god til å svømme. Føden omfattet sannsynligvis store fisker, muslinger og krepsdyr.