Melampittidae | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Melampittidae Schodde & Christidis, 2014[1] | |||
Populærnavn | |||
(melampittaer) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Spurvefugler | ||
Underorden | Sangfugler | ||
Overfamilie | Corvoidea | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 2 | ||
Habitat: | montan regnskog og karstskog | ||
Utbredelse: | Ny-Guinea (endemisk) | ||
Inndelt i | |||
Melampittidae (melampittaer) er en liten familie av spurvefugler endemisk for fjellskogene på Ny-Guinea. Familien består av kun to arter, fordelt i hver sin slekt. Begge monotypiske.[2]
Melampittaer er små (17–18 cm; 29–32 g.) til mellomstore (29 cm; 205 g.) kråkelignende fugler, med hovedsakelig blåsort fjærdrakt, sort nebb, og sorte sterke undere ekstremiteter med føtter utstyrt med fire tær hver. Kjønnene er relativt like.[3]
Den største av artene trives i regnskog som vokser kalkstein som danner karst, i høyder på 650–1 400 moh, mens den minste av artene trives i regulær montan regnskog med tett underskog, som vokser i høyder på 1 150–3 500 moh. Arten er imidertid mest tallrik i høyder på 2 000–2 800 moh. Begge eter trolig hovedsakelig insekter og snegler og lignende, men dette vet man egentlig svært lite om i øyeblikket.[3]
Melampittaene har tidligere vært plassert i Orthonychidae, Eupetidae og Paradisaeidae, men fuglene skiller seg fra disse gjennom sitt dunete avkom og gjennom at foreldrene ikke mater avkommet med oppstøt. Det ble nylig oppdaget at melampittaene er mer distinkte enn tidligere antatt, og artene ble derfor plassert i sin egen familie.[1]
Inndelingen følger HBW Alive.[3] Alle norske navn følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008),[4] med unntak for navn gitt i parentes. Disse har fortsatt ikke fått avklart sitt norske navn og må derfor kun betraktes som beskrivende uttrykk.
Tidligere regnet man tre underarter til dvergmelampitta (lugubris, rostrata, longicauda), men forskjellene utgjorde kun små måleforskjeller og minimale klinale variasjoner. Arten behandles derfor nå som monotypisk, i henhold til Beehler & Pratt (2016).[2]
Stormelampitta var tidligere plassert i Melampitta, men er nå flyttet til slekten Megalampitta.[2]