Bekymring med hensyn til brudd på menneskerettigheter på Sri Lanka har blitt uttrykt av EU[1], USAs utenriksdepartement[2], Human Rights Watch, Amnesty International, m.fl.
Sri Lanka hadde det nesthøyeste antall forsvinninger, ble det hevdet i mars 1999 av United Nations Working Group on Enforced or Involuntary Disappearances. [3] Fra 1980 til 1999, hadde 12 000 mennesker forsvunnet etter å ha blitt anholdt av Sri Lankas sikkerhetsstyrker. [3]
Tamiltigrene anholdt sivile i 2005, ikke minst for å kreve løsepenger.[4]
Det politiske partiet JVP (Janatha Vimukthi Peramuna) var involvert i væpnet opprør mot regjeringer i 1971 og i perioden 1987-1989, og ble flere ganger anklaget for brudd på menneskerettightet.[trenger referanse]
TamilEela Makkal Viduthalai Pulikal (TMVP), en væpnet organisasjon som ledes av oberst Karuna, har blitt anklaget av menneskerettsorganisasjoner og Ikke-statlig organisasjoner for rekruttering av barn, tortur, snikmord og utpressing i forbindelse med krigføring mot Tamiltigrene.[5][6]
Norske myndigheter har hevdet at «Ved årtusenskiftet var imidlertid omfanget av alvorlige menneskerettighetsbrudd som tortur, forsvinninger, urettmessige/ulovlige interneringer og utenomrettslige henrettelser betydelig redusert sammenliknet med situasjonen på slutten av 80-tallet og på 90-tallet» og «Omfanget av forsvinninger, ulovlige interneringer, tortur og utenomrettslige henrettelser var stort, men viste en markant positiv utvikling frem mot signeringen av våpenhvileavtalen 2002» og «Omfanget av en del av de grove menneskerettighetsbrudd som har preget våpenhvileperioden – politisk motiverte drap (hovedsakelig mot representanter for tamilske partier) og forsvinninger, økte i løpet av det siste året frem til september 2006».[7]