Mentale kart er en type kart hvert enkelt menneske opparbeider og bærer i seg som et bilde av sine geografiske og fysiske omgivelser.[1] Mentale kart er ikke kart over verden slik den virkelig er, men kart som viser verden slik vi forestiller oss den. Det kan dreie seg om et menneskeskapt byrom, offentlige kommunikasjonssystemer eller ulike geografiske områders plass i mediebildet.
Utgangspunktet for begrepet er de enkelte individers oppfatning av og bruk av sine geografiske omgivelser. Geografer henter data ved å spørre sine informanter om veien til et sted, de kan be dem tegne kart eller be dem beskrive et område. En enkel metode er å dele ut en kartskisse til en gruppe mennesker og be dem skrive på stedsnavn. Eksempelvis kan en skoleklasse få et kart over Norge med fylkesgrensene inntegnet, og bli bedt om å skrive fylkenes navn.[2] Undersøkelser av folks foretrukne bosteder er også i denne kategorien.
Begrepet mentale kart ligger i krysningspunktet mellom fagfeltene psykologi og geografi, og er utviklet av amerikanske geografer på 1950-tallet.
Undersøkelser av mentale kart viser at massemedias dekning av ulike steder har stor virkning på folks bilder av hvordan verden er. Reising og egen opplevelse av steder gir motvekt til det bildet mediene skaper.
Begrepet brukes i dag bl.a. i forbindelse med planlegging av arealbruk og navigasjonsmuligheter for synshemmede.[3]