Mesir macunu

Innpakkede mesir macunu-godterier.

Mesir macunu (uttale: mesiɾ̥ maːd͡ʒunʊ, «mesir-(konfekt)karamell») er en tradisjonell tyrkisk karamell-søtsak som forbindes til byen Manisa. Mesir macunu har sin opprinnelse fra det 16. århundre - med pekmez, urter og krydder som originale ingredienser - og tilegnes ofte å ha en helbredende effekt og ernæringsmessige fordeler.[1][2] Urte- og krydderblandingen hevdes blant annet å kunne gi økt energi og appetitt, berolige nerver, stimulere blodomløpet og gi økt sexkraft.[1][3]

Moderne mesir macunu produseres i fast stavform og i flytende form.[4] Ingrediensene er sukker, sitronsyre, glukosesirup, vann, krydder og urter eller frukt. Produktene selges på glasskrukker i ulike størrelser, eller i esker med innpakkede biter i konfektstørrelse.[4]

Det arrangeres årlig en mesir macunu-festival i Manisa. Festivalen ble i 2012 oppført på UNESCOs liste over menneskehetens immaterielle kulturarv.[5]

Opprinnelse

[rediger | rediger kilde]
Portrett av Ayşe Hafsa Sultan.
Sultan-moskéen i Manisa.

Mesir macunu ble fremstilt for første gang i 1522.[3] Ayşe Hafsa Sultan, Suleiman den stores mor, ble rammet av sykdom etter hennes manns død som ikke ville la seg kureres. Forstanderen i Sultan-moskéen, Merkez Efendi, tilberedte en blanding, som besto av 41 krydre og urter, som gjorde Hafsa Sultan frisk.[4] Sultan Suleyman den store beordret deretter at produktet skulle spres til publikum.[5]

Hvert år avholdes en festival til minne om begivenheten, hvor mesir macunu tilberedes etter originaloppskriften. 14 kvinner pakker karamellene inn i papir, og 28 imamer og lærlinger velsigner dem før de blir spredt fra toppen av minareten og tårnene på Sultan-moskéen.[5] Tusenvis av mennesker fra hele Tyrkia er samlet i konkurransen om å få tak i karameller.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b (en) Artikkel publisert i Journal of Food Agriculture and Environment nr. 8 (april 2010). Production of original Turkish mesir paste; İbrahim Giritlioğlu (Gaziantepe-universitetet), Cevdet Avcikurt og Elif Savaş (Balikesir-universitetet). Besøkt 10. september 2024.
  2. ^ (en) Daily Sabah 24. november 2014, The Turkish sweet tooth. Besøkt 10. september 2024.
  3. ^ a b «Nordlandsposten». Bodø. 19. juni 1970. s. 8, Det regner av lystkarameller. 
  4. ^ a b c (tr) Folk-portal 17. oktober 2008. Manisa Mesir Macunu. Besøkt 10. september 2024.
  5. ^ a b c d (en) UNESO. Mesir Macunu Festival. Besøkt 10. september 2024.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]