En messe er et spise- og oppholdsrom der mannskap eller militært personell sosialiserer, inntar sine måltider og i noen tilfeller bor.
I norske militærforlegninger fantes opptil tre messekategorier: Mannskapsmesse, befalsmesse og/eller offisersmesse.
Messe betegner også spise- og oppholdsrom på skip. Tidligere var det separate messer for mannskap og offiserer, mannskaps- og offisersmesse, gjerne også med separat betjening. I dag er messen normalt felles for hele mannskapet.
Det norske ordet kommer fra det engelske mess som er avledet av det latinske mittere (sende).[1]
I en britisk militærforlegning er det vanligvis tre messer: Offisersmessa, for offiserer; sersjantmessa, for høyere underoffiserer; og menigmessa, for menige. Offiserer og høyere underoffiserer både bor (hvis de er enslige og ikke ønsker å bo utenfor forlegningen), spiser og sosialiserer i sine messer, mens menige kun spiser i messa og isteden bor i kaserner og sosialiserer i NAAFI-bygningen.
Det er et utall tradisjoner og kutymer knyttet til messa. Når en høyere offiser besøker en offisersmesse, legger han hatten sin på bordet i foajeen for å gi varsel om sin tilstedeværelse. I menigmessa er det vanlig at soldatene dekker til gradstegnene sine, slik at alle blir likemenn. Hodeplagg tas av før man går inn i messa – soldater uten hodeplagg er ute av uniform, og soldater ute av uniform skal ikke gjøre honnør. Tradisjonen sier at den som har på seg hodeplagget i messa, må kjøpe en runde drinker.
Alle soldater tilhører en messe, som vanligvis ligger i nærheten av avdelingens hovedkvarter. Messene har faste avgifter (månedlige eller årlige, avhengig av messa), og drives uten fortjeneste. Dette medfører at messene ofte har betydelig lavere priser enn tilsvarende sivile fasiliteter. En soldat er velkommen i enhver messe tilsvarende hans rang, så lenge han betaler avgift til minst én messe. Enhver soldat av annen rang (unntatt avdelingens sjef, dagoffiser, dagunderoffiser og militærpoliti) må be om tillatelse før han går inn i messa. Det kan ikke reises disiplinærsak for å nekte en høyere offiser adgang til en messe. Ofte må man kjøpe en runde i baren for å få adgang.
En messe drives av en messekomité, som velges på demokratisk vis av messas medlemmer. Komiteen består av:
Til tross for at messa drives som et demokrati, har avdelingens sjef vetorett, og alle store forandringer eller tilstelninger må ha hans tillatelse. Hvis rimelige anmodninger blir avvist av avdelingssjefen, kan dette regnes som maktmisbruk og dermed ankes (unntatt på slagmarken). På denne bakgrunn har avdelingssjefen alltid adgang til messa, men det anses ofte som maktmisbruk, upassende eller ordensforstyrrende at han drikker i en messe for lavere rang, unntatt når han inviteres i spesielle anledninger.