Metagyrinus | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Metagyrinus Brinck, 1955 | |||
Synonymi | |||
Paragyrinus Ochs, 1924, ikke Handlirsch, 1906 | |||
Populærnavn | |||
virvlere | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Underorden | Adephaga | ||
Familie | Virvlere | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 3 | ||
Habitat: | i vann, de voksne i vannoverflaten | ||
Utbredelse: | Asia | ||
Inndelt i | |||
Metagyrinus er en slekt av biller i underordenen Adephaga, familien virvlere (Gyrinidae). De har todelte fasettøyne, den ene delen er tilpasset å se i vann, den andre til å se i luft. Når farer dukker opp kan de både dykke og gjøre hopp over vannoverflaten.
Små til middelsstore (gjerne 3 – 7 mm), som oftest svarte biller med gul ytterkant. Kroppen er utpreget strømlinjeformet og noe flatt hvelvet. Hodet er mer eller mindre spadeformet med en skarp fremkant. Fasettøynene er delt i to vidt skilte deler, en øvre del til å se over vannoverflaten og en nedre del til å se under den. Antennene er ganske korte og sylindriske. Kroppen er helt glatt. Frambeina er utformet som gripebein mens mellom- og bakbeina er utformet til flate årer. Disse er så korte at man gjerne overser dem og de raskt svømmende billene kan virke beinløse.
Virvlene er rovdyr og spiser insekter som faller ned på vannoverflaten. Disse billene opptrer gjerne i grupper som svømmer rundt på vannoverflaten, og kan minne om radiobiler i et tivoli. Dersom de blir truet dykker de og gjemmer seg nær bunnen. Om en virvler blir fanget, skiller den ut et illeluktende stoff. Dette gjør billen usmakelig for rovdyr og virker også som et alarmstoff overfor andre virvlere. Denne slekten finnes i små dammer med rent vann.
Slekten er utbredt i Asia (Kina, Laos).