Michael Krohn | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 14. mai 1793[1]![]() | ||
Død | 31. aug. 1878[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Forretningsdrivende, handelsmann ![]() | ||
Søsken | Wollert Wollertsen Krohn | ||
Barn | Georg Herman Krohn | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Michael Krohn (1793–1878) var en norsk kjøpmann.
Han var sønn av kjøpmann Wollert Danchertsen Krohn (1765–1834) og Cecilie Margrethe Meyer (1763–1797). I mars 1817 giftet han seg med Fridrica Lovise Monrad (1794–1868). Wollert Krohn eide et stort patrisierhus på hjørnet Strandgaten – Tollbodsallmenningen (i dag ligger Strandgaten 209 på denne tomten). Michael vokste opp i dette huset.
Michael Krohns oldefar var den tyskfødte forretningsmannen Claus Krohn.
I 1829 kjøpte han lyststedet Wernersholm på Hop i Fana.[2] Han rev hovedhuset og kirken som stod der, og fikk oppført et nytt hovedhus i empirestil.[2] På Hop drev han også et eldre marmorbrudd fram til 1850-årene.
Michael Krohn var drivkraften bak opprettelsen av en rekke store selskaper i Bergen, bl.a. Det Bergenske Søassuranceselskab (1845), Det Bergenske Dampskibsselskab (1851), Bergen Mekaniske Verksted (1855) og Bergens Privatbank (1855). I 1849 etablerte han Bergens første gassverk. Broen over holmene Nygårdsstrømmen fikk han bygget i 1852. Dette ga byen forbindelse med Bergensdalen og de store landområdene mot syd.
Bjørnstjerne Bjørnson skrev «Ja, vi elsker» under et besøk hos Krohn på Wernersholm i 1859.[2]
Michael Krohns gate i Årstad bydel i Bergen er oppkalt etter Michael Krohn.