Mid-Atlantic Gap var et område i Atlanterhavet hvor allierte skip var sårbart for angrep fra tyske ubåter under slaget om Atlanterhavet i andre verdenskrig.
Området lå utenfor rekkevidden av land-baserte fly som britiske Sunderland eller amerikanske Catalinafly. Gapet ble stengt i mai 1943, da et økende antall Consolidated B-24 Liberator med eksta lang rekkevidde og tilsvarende eskortefly ble tilgjengelig.[1]