Middelindoariske språk eller middelindiske språk omfatter de tidligere middelalderske dialekter av de indoariske språk, etterkommere av gamle indoariske dialekter som sanskrit, og forgjengerne til senmiddelalderske språk som apabhraṃśa og abahatta. De middelindoariske språkene utviklet seg til moderne indoariske språk, deriblant hindustani, oriya, bengali og panjabi.
Noen ganger er disse språkene klassifisert som avarter av prakrit, deriblant av lingvister som Shapiro.[1] Prakrita betyr «naturlig» eller dagligtale, i motsetning til sanskrit, et navn avledet av ordet saṃskṛtam, som betyr «ordnet», «polert» eller «raffinert». Andre språkforskere legger vekt på at disse språkene utviklet seg langs en uavhengig linje, ofte adskilt fra sanskrit gjennom sosiale og geografiske avstander.[trenger referanse]