Mikael Damberg | |||
---|---|---|---|
Født | 13. okt. 1971[1] (53 år) Solna, Stockholms län | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Utdannet ved | Stockholms universitet | ||
Far | Nils-Gösta Damberg | ||
Parti | Sveriges socialdemokratiska arbetareparti | ||
Nasjonalitet | Sverige[1] | ||
Riksdagsmedlem i Sverige | |||
2002–2006 2006-2010 2010- | |||
Valgkrets | Stockholms läns valkrets | ||
SSUs forbundsleder | |||
1999-2003 | |||
Forgjenger | Niklas Nordström | ||
Etterfølger | Ardalan Shekarabi | ||
Lars Mikael Damberg (født 13. oktober 1971[2] i Solna) er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2002. Han ble valgt inn i riksdagen for Stockholms läns valkrets på plass 114. Damberg har siden 23. februar 2012 vært Socialdemokraternas gruppeleder,[3] og var forbundsleder for Sveriges socialdemokratiska ungdomsförbund (SSU) i perioden 1999-2003.
Mikael Damberg ble født 1971 i bydelen Bergshamra i Solna stad, Stockholms län.[4] Hans foreldre er Socialdemokraternas tidligere partikasserer, generalkonsul Nils-Gösta Damberg, og Riita-Liisa Damberg, en gang i tiden riksdagskandidat fra Esbo og distriktsleder i det sosialdemokratiske ungdomsforbundet i Finland.
Mikael Damberg ble medlem av SSU på slutten av 1980-tallet,[4] og var dets forbundsleder i perioden 1999 til 2003.[5]
Før han ble valgt til forbundsleder, hadde Damberg vært politisk sakkyndig for statsråd Thage G. Peterson og for statsminister Göran Persson, samt prosjektansatt hos Socialdemokraterna.[4]
Han ble valgt til leder for SSU ved forbundskongressen i Västerås 1999, med minste mulig margin og to stemmers overvekt (126 mot 124),[4][5] og etterfulgte med dette Niklas Nordström som forbundets leder. Ved dette valget ble Damberg ansett for å være en representant for ungdomsforbundets høyrefløy, mens motkandidaten, Luciano Astudillo fra Skåne län,[4] kom fra partiets venstrefløy.[6] Som nyvalgt forbundsleder sa Damberg seg villig til å jobbe for å forene det splittede SSU, noe som ble ansett som nødvendig etter skillet som hadde oppstått under Nordströms tid som leder i SSU. «Jeg skal besøke de distriktene som ikke stemte på meg. Det får ikke bli et skille mellom oss»,[A] sa Damberg i et intervju i 1999.[4] Troen på at kun Damberg skulle kunne forene SSU var et gjennomgående tema blant de kandidatene som argumenterte for Dambergs kandidatur.[7]
Ved omvalget ved SSU-kongressen i Umeå i 2001, reiste delegatene fra forbundets venstrefløy seg og marsjerte ut i stille protest mot det de anså som høyrefløyens tvilsomme metoder for å endre maktfraksjonen innenfor forbundet.[8]
I løpet av sin periode som leder i SSU fikk Damberg igjennom en ekstra permisjonsmåned for fedre ved Socialdemokraternas årsmøte i 2000.
I 2003 ble Damberg etterfulgt som leder av SSU av Ardalan Shekarabi,[5] også han tilhørende forbundets høyrefløy.[9]
Damberg har vært en aktiv lokalpolitiker i kommunen, og medlem av kommunens sekretariat.[10]
Damberg har siden riksdagsvalget i Sverige 2002 vært riksdagsmedlem, innvalgt fra Stockholms läns valkrets.[11] Fra 2002 fram til februar 2012 har han sittet i utdanningskomiteen, og var komiteens nestleder fra 2010 til februar 2012, samt Socialdemokraternas talsperson i utenrikspolitiske spørsmål. Han har også siden 2010 vært medlem av krigsdelegasjonen. Han har også sittet i forsvarsskomiteen og i finanskomiteen, og er for tiden medlem av riksdagsledelsen og utenriksnemnden, samt vara for Nordisk råds svenske delegasjon.
Siden 2001 har Damberg vært leder for Fadimes minnefond, som ble opprettet for å støtte kampen mot hedersrelatert undertrykkelse.[12]