Mixopterus kiaeri | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Mixopterus kiaeri Størmer, 1934[1] | |||
Populærnavn | |||
kjempesjøskorpion «Mix» | |||
Hører til | |||
leddyr, protostomier, dyr | |||
Alder | 428 mya | ||
Økologi | |||
Habitat: | bentisk, brakkvann, deltaområder | ||
Utbredelse: | |||
Mixopterus kiaeri (kjempesjøskorpion) er en utdødd storvokst art av sjøskorpioner (Eurypterida) med store fangarmer i fronten som danner en slags fangstkurv. Den ble oppdaget av professor Johan Kiær den 20. juni 1911, under utgravningene (1909–1913) på Rudstangen ved Kroksund i Hole i Buskerud. Kroksundet markerer skillet mellom Steinsfjorden og resten av Tyrifjorden, som en gang i tiden (for millioner av år siden) var tilsluttet havet.
M. kiaeri hadde en skorpionlignende hale uten halefinne, slik de fleste andre sjøskorpioner hadde. Den kunne bli cirka 70–80 cm lang og regnes til de største sjøskorpionene. Den var et bentisk rovdyr som trolig livnærte seg av å fange mindre bruskfisker,[2] og den levde trolig i et brakkvannsdominert miljø, antakelig i deltaområder eller laguner med sandbunn.
Forskerne tror at arten kan ha drept byttet med den kraftige piggen på den karakteristiske skorpionlignende halen, på samme måte som skorpionene gjør i dag. Piggen kan ha hatt gift, men dette er høyst uklart i dag. Fangstredskapen (fangarmene), som kunne minne om en sjøplante, var slik at man antar at arten måtte gjemme seg i sanden og ligge i bakhold til en fisk var nær nok til å bli fanget.[2] Den var blant de største av sin type i silurtidens varme hav.[2] Kroppen hadde tre par med ben, men det bakerste paret minnet mest om svømmeføtter eller padleårer.[2] Man regner derfor med at den var en god svømmer, selv om den trolig gikk mest på bunnen. Hodeskjoldet hadde to små øyner og to par med klør.[2]
Fossilet Kiær fant er blant de flotteste fossilene man har funnet, og det var svært godt bevart. Den er datert cirka 428 millioner år tilbake i tid (silur) og var mer enn 70 cm lang sjøskorpion (Eurypterida).[3] Fossilet ble funnet i laget med downtonsk sandstein (også kjent som ringerikssandstein og ringeriksheller) den 20. juni i 1911.[3][4] På grunn av forhold knyttet til kontinentaldrift og platetektonikk var klimaet her tropisk på den tiden M. kiaeri levde.[2] Kiær sa følgende om selve funnet:
Da en stor plate ble kilt løs og veltet rundt, oppdaget man den store sjøskorpionen, et digert best på over 70 cm med sine veldige klør utstrakt i naturlig stilling. Som den lå der ennå glinsende av stenens fuktighet, så den nesten levende ut, og man ventet uvilkårlig at den neste øyeblikk ville reise seg fra sin stenkiste, hvor den hadde hvilt i hundrer av millioner år, og krype ut i sjøen, som blinket noen få meter borte.
Sjøskorpionen ble senere oppkalt etter Kiær,[4] da den ble beskrevet vitenskapelig av den norske paleontologen og geologen Leif Størmer i 1934.[1] Han ga den det vitenskapelig navnet M. kiaeri. Størmer er først og fremst kjent for sin forskning på trilobitter (arthropoda og dolkhaler).
På folkemunne går den nå under kallenavnet «Mix», etter barneboka «Sjøskorpionen på Ringerike».[5] Dette kallenavnet har også blir tatt opp i andre fortellinger om kjempesjøskorpionen, blant annet i Halfdan Carstens (2015) fortelling «En underlig krabat».[2] Eksemplaret Kiær fant i 1911 står på utstilling hos Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Det finnes dessuten en avstøpning i full størrelse ved Ringerikes Museum på Norderhov i Ringerike.
Inndelingen under følger fossiilid.info (Institute of Geology, Tallinn University of Technology, Natural History Museum, University of Tartu, Estonian University of Life Sciences, Finnish Museum of Natural History, Swedish Museum of Natural History) og er i henhold til Taxon ID: 1498.[6] Navn og beskrivelser i parentes er nødvendigvis ikke offisielle navn på grupper og arter, men kun midlertidige beskrivelser.