Mogens Pedersøn | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 1585[1][2][3] København | ||
Død | 1623[4][5][2][3] | ||
Beskjeftigelse | Komponist | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Periode | Barokkmusikk | ||
Mogens Pedersøn (født rundt 1585, død rundt 1623) var en dansk musiker og visekapellmester.
Pedersøn regnes som den mest betydelige danske komponist før Dietrich Buxtehude.[6]
Pedersøn kan første gang dokumenteres i 1599, da han var korgutt ved kongehoffets kantori og gikk i lære som instrumentalmusiker hos Melchior Borchgrevinck.[7][8] I årene 1599–1600 var han i Venezia for å studere hos Giovanni Gabrieli og fra 1603 ble han musiker i Christian IVs Kongelige Kapel.
To år senere reiste han igjen til Venezia og ble her i 4½ år. Karrieren som instrumentalist fortsatte fram til Kalmarkrigens utbrudd i 1611, da han sammen med kollegene Jacob Ørn og Hans Brachrogge ble sendt til et studieopphold ved Jakob I av Englands hoff i London i tre år.[6] Pedersøns karriere kulminerte med utnevnelsen til visekapellmester i 1618, en stilling han beholdt til sin død. Han var den første danske musiker som fikk denne posten.[8]
Mogens Pedersøn var en allsidig komponist som skrev for de fleste musikksjangre som var vanlig ved hoffet på hans tid. Han fikk utgitt to samlinger femstemmige madrigaler (1608 og 1611) og noen trestemmige madrigaler i 1619. Hans betydeligste verk og et hovedverk i datidens danske kirkemusikk er Pratum Spirituale («den åndelige eng») som ble trykt i København i 1620. Denne samlingen kirkemusikalske stykker inneholder en femstemmig dansk messe, mange koralbearbeidelser med dansk tekst, latinske og danske responsorier og tre latinske motetter. Verket er dedisert Den utvalgte prins, Christian IVs sønn Christian, som var elev av Pedersøn.[9]
I tillegg skrev Pedersøn instrumentalmusikk, eksempelvis to ikke fullførte pavaner for consort.[8]